Sett fangene fri

Tips en venn  • Utskriftsversjon  • 08. desember 2005

08. desember 2005: En asiatisk menneskerettighetsorganisasjon overrekker fredag en ny rapport om bruken av tortur i burmesiske forhøssentra og fengsler mot politiske fanger i Burma til det norske utenriksdepartmentet.

Rapporten The Darkness We See: Torture in Burma's Interrogation Centers and Prisons er utarbeidet av Assistance Association for Political Prisoners - Burma (AAPPB), en organisasjon bestående av tidligere politiske fanger fra Burma.  

Gjennom intervjuer med tidligere politiske fanger viser AAPP hvordan disse fangene er utsatt for omfattende fysisk og psykisk tortur så vel som seksuelle overgrep.

- Rapporten vitner om at tortur av politiske fanger er ledd i en strategi fra det burmesiske militærregime for å holde opposisjonen nede. Det viser at det internasjonale samfunn og FN umiddelbart må legge større press på juntaen i Burma for å få en slutt på overgrepene, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelp.

Ifølge AAPP er tortur anerkjent politikk i Burma. Organisasjonen plasserer ansvaret på høyeste hold i landet, hos den regjerende juntaen. AAPPs rapport viser også at Burmas fengsler har utviklet seg til institusjoner som har som sitt primære mål å systematisk og med overlegg bryte ned identiteten til politiske aktivister og andre sivile som blir regnet som en trussel mot regimet.  

- Dette er den første rapporten som avdekker det fulle omfanger av torturen som foregår i Burmas fengsler, sier Ko Tate, sekretær for AAPP.

Aung San Suu Kyi er den mest berømte av Burmas mer enn tusen politiske fanger. I år er det fjorten år siden hun ble tildelt Nobels fredspris og hun er den eneste av fredprisvinnerne som i dag holdes innesperret og i isolasjon. Kun en lege får besøke henne ukentlig. Den internasjonale Røde Korskomiteen har ikke tilgang til henne. Kvinnepolitiske ledere fra samtlige politiske partier ber om press på Burma for å frigi Aung San Suu Kyi og andre politiske fanger.

AAPP gjør en uvurderlig innsats for å identifisere fangene, dokumentere forholdene i fengslene, og støtte politiske fanger og deres familier. Derfor kjenner vi soningsforholdene for svært mange av Burmas rundt 1100 politiske fanger. Blant dem er Thet Win Aung og Su Su Nway, som begge er studentpolitikere.

- Vi ber norske myndigheter ta opp situasjonen til Thet Win Aung, sier Harald Bøckman, leder for Den norske Burmakomite. I slutten av oktober fikk vi høre at Thet Win Aung er blitt avhengig av rullestol etter å ha blitt utsatt for alvorlig tortur og mishandling i fengslet.

Su Su Nway klaget i fjor sitt lokale kommunestyre inn for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO etter at landsbyboerne var blitt tvunget til slavearbeid. Hun vant frem i retten, men ble i oktober 2005 dømt til 20 måneders fengsel.

- Vi er også dypt bekymret for forholdene Su Su Nway soner under, sier Inger Sandberg fra LO. Vi er spesielt bekymret for rapportene om at hun ikke får tilgang til medisiner og lege, på tross av at hun lider av en hjertesykdom.

AAPP viser i sin rapport også hvordan torturen fortsetter å prege tidligere politiske fanger lenge etter at fengselsoppholdet er over. Organisasjonen peker på at mange tidligere fanger og deres familier fortsetter å bli trakassert og overvåket av myndighetene. De har vanskeligheter med å finne seg arbeid eller fortsette utdannelsen. Mange blir nektet pass og kan således heller ikke forlate landet. Mangel på penger, stabilitet og lite tilgang på medisinsk og psykososial bistand medfører at mange lenge fortsetter å slite med ettervirkningene av torturen. Ifølge AAPP opplever politiske fanger at den stigmatisering de er utsatt for hindrer dem i å gjenvinne den identitet de ble frastjålet under torturen.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget