Fredag 26. september var det ett år siden over 100 000 safranfargede munker marsjerte gjennom Rangoons gater i fredelig protest mot regimet. Vi kledde oss i rødt i solidaritet med munkene mens vi holdt pusten i påvente av juntaens reaksjon. Den ble som fryktet. Juntaens sikkerhetsstyrker slo hardt ned på demonstrantene. Antall politiske fanger i Burma har i etterkant økt med nesten 1000 personer og teller nå 2130, ifølge Assistance Association for Political Prisoners (Burma).
Den norske Burmakomité og Burma Nationalities Association (Burma) arrangerte en markering og seminar i anledning ettårsdagen med tittelen: After the Saffron Revolution: What is the way forward for Burma?
U Uttara fra International Burmese Monks Organisation understreket at munkene fortsatt har en sentral rolle i kampen for demokrati i Burma. Min Lwin Oo fra Burma Lawyer's Council gjennomgikk konkrete tilfeller av utenomrettslige arrestasjoner av politiske aktivister. U Kyaw Thwin fra Aung San Suu Kyis parti, Nasjonal liga for demokrati (Norge), slo fast at demokratibevegelsen ikke kan akseptere juntaens såkalte veikart for demokrati og grunnlovsforslag, som leder fram til valg i 2010 uten at opposisjonen er inkludert. U Kyaw Thwin understreket det må etableres en dialog mellom juntaen, Aung San Suu Kyi og de etniske minoritetsgruppene.
Juntaen styrket sikkerheten i gatene i forkant av ettårsdagen for Safranrevolusjonen. Det har vært få markeringer i Burma, men i Sittwe, hovedstaden i Arakan-staten, gjennomførte 150 munker en fredelig demonstrasjon i anledning dagen. Sittwe er kjent for å ha sterke opposisjonelle krefter. Det var her munkene først viste sin motstand i fjor, som ble forløperen til de store demonstrasjonene vi alle var vitne til i aviser og tv.
Etter at munkene ble jaget bort fra gatene av regimets menn forsvant også verdens oppmerksomhet. Ett år etter må vi konstatere at det er ingen bedring i Burma. Undertrykkelsen fortsetter, sier Asia-direktør Elaine Pearson hos Human Rights Watch.
Det er nyttig å avkle våre egne, store ord, mener Bergens Tidende. Samtidig har nabolandene et ekstra ansvar for å legge press på juntaen, som fortsatt gjør som den vil.
Den norske Burmakomité mener FNs generalsekretær Ban Ki-moon må sette konkrete krav når han etter planen skal besøke landet i desember. Det første kravet bør være løslatelse av alle politiske fanger. Hvis det ikke etterkommes må FN legge sterkere press på regimet. I forrige uke løslot juntaen 9002 fanger, men kun seks av disse var politiske fanger. Slike masseløslatelser er et vanlig pr-stunt fra juntaens side i forkant av perioder hvor den kan forvente internasjonal oppmerksomhet og kritikk.
