Bilde: Burmesere hekta på koreanske såpeserier 
Kilde: Nyein San

Burmesere hekta på koreanske såpeserier

Tips en venn  • Utskriftsversjon Stemmer fra Burma • 13. mai 2009

VI PRESENTERER EN NY ARTIKKEL I SERIEN "STEMMER FRA BURMA": Koreanske såpeserier har blitt så populære blant burmesere at familier bruker de få timene med strøm i døgnet til å se tv i stedet for å lage skikkelig mat. Mange unge burmesere påvirkes av seriene og drømmer om et bedre liv i Sør-Korea, men det er ikke så lett.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. Artiklene er skrevet under pseudonym eller anonymt.

Av Nyein San

- Kan du gi meg noe å spise fordi Thuzar ser på tv og har ikke laget noe mat hjemme, spør den tre år gamle jenta The The naboen.

Hun er sulten og gretten og har løpt ut av huset og inn på kjøkkenet til naboen. Hun har begynt å bli hissig og omtaler moren med hennes egentlige navn, noe barn sjelden gjør i Burma. Det anses som uhøflig.

- Jeg har bare hatt en pose med potetchips siden i morges. Thuzar sier hun ikke vil lage mat før hun er ferdig med å se på tv, forklarer The The.

Hun har på seg en svart kåpe over en tettsittende rosa bluse og et blomstrete skjørt og ser mer ut som en koreansk skuespiller i tenårene enn en treåring.

I et annet hjem forteller U Ko Lay, en mann i førti-årene, at hele familien har måttet nøye seg med mohinga, en tradisjonell snack med risnudler i fiskesaus, fordi alle har sett på koreansk såpeserie mens det var strøm. Nå er strømmen slått av og familien har ikke laget ris ennå. I Burma har man ofte elektrisitet kun noen få timer i døgnet. Stemmen hans høres sliten ut mens han kikker ned i bollen med mohinga.

Utenlandske serier tar over markedet

Det er tre statlige tv-kanaler I Burma. To av disse begynte å sende utenlandske tv-serier for drøyt ti år siden. I dag sendes kinesiske og koreanske serier i beste sendetid mellom 19 til 22, bare avbrutt av en halv time med nyheter. Seriene inneholder vanligvis 16 til 90 episoder. Koreanske såper startet rundt 1999-2000 og har blitt enormt populære blant befolkningen.

Generelt er det to type serier, enten historiske drama fra tiden med koreanske kongedømmer eller kjærlighetsdramaer. Kulturen i Sør-Korea er ganske lik den burmesiske, men levestandarden er noe de fleste burmesere bare kan drømme om og det fengsler tv-publikummet. Seriene har tiltrukket seg seere fra ulike aldersgrupper.

- Tidligere måtte vi lide oss gjennom korte episoder på tv som var oppstykket av for mye reklame. Nå er det annerledes. Vi kan kjøpe en hvilken som helst serie til en rimelig penge, sier Ma Thiri, 20, som regelmessig kjøper piratkopier.

Inntil noen år tilbake var seriene vanskelige å få tak i og kostet så mye som 10 000 kyat. Siden 2006 har man kunnet kjøpe DVDer med burmesisk teksting for 500 kyat og tre DVDer for 1000 kyat (en dollar er rundt 1050 kyat på svartebørs, som er mest relevant å forholde seg til. Den offisielle valutaen tar ingen alvorlig).

Går ut over jobben

Besettelsen etter koreanske serier blant burmesisk tv-publikum er bekymringsfullt. Flere og flere, særlig jenter, opplever kutt i lønnen fordi de har kommet for sent på jobb fordi etter å ha sett på serier.

Årsakene til at koreanske såper har blitt så populære blant burmesere skyldes varierende historier med levende beskrivelser av koreansk byråkrati, kultur, levemåte, mat og arbeid. Seriene klarer å holde på interessen og spenningen gjennom alle episodene.

- I serier om tidligere kongedømmer kan detaljerte oppskrifter på tradisjonelle matretter være inkludert. I en typisk koreansk såpe vil det være mange forskjellige scener om kjærlighet, jobb- og familieliv som gjør seriene attraktive. Til sammenligning har burmesiske filmer ofte bare et tema, svarer Ma Thiri, 20, fra bydelen Bahan, om hvorfor hun foretrekker koreanske såper.

Siden burmesisk publikum foretrekker koreanske serier har etterspørselen etter lokale filmer og videoer skrumpet inn. U Myint Thein Pe, leder i Myanmar Motion Picture Organization, forklarer at burmesisk filmindustri ikke kan produsere serier som i Sør-Korea på grunn av de høye produksjonskostnadene.

- Burmesiske filmer er monotone. Den eneste forskjellen mellom dem er tittelen, men plotet er det samme. Du vet hvordan filmen vil slutte bare ved å se åpningsscenen. Koreanske serier er annerledes, sier Ma Thiri.

”Korea-viruset” endrer burmesisk kultur

Den koreanske kulturen har spredd seg blant tenåringer i Burma, også barn. De har blitt interessert i å lære koreansk og de imiterer moten og hårfrisyrene til koreanske stjerner. Butikker kaster seg på bølgen og tilbyr koreanske produkter som klær, sminke og mat. ”Korea-viruset” har blitt så utbredt at det påvirker burmesernes egen kultur og tradisjoner.

- Du skal si: “Jeg elsker deg, kjære” og deretter kaste deg i armene hans. Det er slik de koreanske skuespillerne gjør det, sier en jente spøkefullt på en av gatecaféene i Rangoon sentrum, noe som aldri ville vært akseptabelt for voksne burmesere.

- Stilen til jenter har blitt veldig moderne i disse dager. Væremåten og språket har blitt for åpen og direkte, sukker U Ko Lay, som er bekymret for den burmesisk ungdommen.

Burmesiske kvinner har begynt å drikke alkohol og røyke sigaretter, noe de har lært fra koreanske serier.

- De drikker ikke bare til formelle anledninger, men også på pub med venner eller når de er lei seg, klager U KO Lay.

Unge burmesere drømmer om Sør-Korea

Burmesere har begynt å forstå noen få koreanske ord etter å ha sett koreanske serier og koreanske språkskoler tiltrekker et økende antall studenter. Mange drømmer om å finne jobb i Sør-Korea. Virkeligheten er at mange burmesiske jobbsøkere som håper på å finne lykken i Sør-Korea eller andre land ofte ender opp med å bli lurt eller havne i vanskeligheter.

- Jeg har betalt en agent seks millioner kyat det siste året for å få jobb i Sør-Korea. Jeg har ventet og ventet, men nå har jeg mistet tålmodigheten. Agenten har snytt meg. Jeg er så frustrert at jeg ikke en gang orker å se på serier derfra, klager Ma Thidar Htay, 28, fra bydelen Bahan.

Han Htoo Lwin, vokalist i det berømte lokale bandet Big Bag, synger en sang om burmesere som har blitt besatt av koreanske såpeserier:

- Folk snakker om å reise til Korea. Folk har blitt gale etter Korea.

 ------------------------------------------------

Oversettelse: Åse Sand

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget