Bilde: Statsløse i staten 
Kilde: Anonym.

Statsløse i staten

Tips en venn  • Utskriftsversjon Rohingya • 26. august 2009

NY ARTIKKEL I SERIEN "STEMMER FRA BURMA": De muslimske rohingyaene ble erklært statsløse i 1982. Mange har flyktet, andre lever som fremmede i eget land.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. Artiklene er skrevet under pseudonym eller anonymt.

Journalisten ønsker å være anonym siden rohingya-problematikken er svært kontroversiell i Burma.

Amina ba om tillatelse til å reise fra Sittwe til sin hjemby, Maung Daw ved Burma-Bangladesh-grensen, for å besøke sin alvorlig syke far. Hun måtte bestikke en immigrasjonsoffiser for å få reisetillatelse, som en fremmed i sitt eget hjemland. Aminas eldre mor satt ved stigen på ferjen i en hvit sari. Amina stod ved siden av:

- Vi måtte betale 29 000 kyat (29 USD) per person til immigrasjonsoffiseren, ellers hadde vi ikke fått reise, forteller hun.

Billettprisen er kun 500 kyat (en halv dollar) for passasjerer med nasjonale id-papirer, men for personer som Amina, som kun har hvitt kort, er prisen inkludert bestikkelse 50 ganger høyere. Den største forskjellen på Amina og andre passasjerer er at hun er definert som bengali-muslim med midlertidig oppholdstillatelse.

Statsløse
Selv om denne folkegruppen er kjent som rohingya av det internasjonale samfunn er det fortsatt svært kontroversielt å definere den som en etnisk gruppe i Burma. Rohingyaene ble erklært statsløse i 1982. De fikk midlertidig oppholdstillatelse i nordvestre Burma hvor majoriteten tilhører folkegruppen arakan. Flere tusen rohingyaer er utsatt for undertrykking på grunn av rase og religion i denne delen av Burma.

Rohingyaene ble gitt et annet navn av internasjonale medier i januar, ”båtfolket”. Det oppstod i nyhetsoverskriftene da det ble kjent at Thailands marine tok hundrevis av flyktninger ut til havs i båter uten motor og med lite mat og vann. Mange endte opp Aceh i Indonesia, andre på de indiske Andaman-øyene, mens mange er druknet. Etter dette ble det klart at rohingyaenes situasjon er mer enn Burmas indre anliggende. Det ble en regional sak som hadde konsekvenser for flere land og ble tatt opp på en regional konferanse på Bali i april hvor mer enn 60 land deltok.

Diskriminering mot statsløs minoritet
Det er ikke bare juntaen som avviser rohingyaene. Majoriteten i Arakan-staten nekter å akseptere rohingyaene som egen folkegruppe.

- Vi kan ikke benekte at de kommer fra Burma siden de er født her, men de har ingen etnisitet. De er bare chittagonian-bengali. Navnet rohingya er bare noe de har funnet på for å få status, sier en arakaneser som har jobbet 15 år for et FN-byrå i Maung Daw.

En innfødt muslim fra samme by argumenterer ikke i mot uttalelsen fra sin arakanesiske venn.

- Verken rohingya eller bengali er en rettferdig betegnelse på oss. Hva vi virkelig trenger er en status som varer. Det vil være eneste løsning på våre problemer, sier han og uttaler seg på betingelse av anonymitet.

Status er grunnleggende for denne gruppen, hvis daglige liv defineres av flere betingelser.

- Vi er mennesker og trenger å kunne bevege oss fritt for å kunne overleve. Alle fortjener den rettigheten, mener han.

- Men vi er stumme og døve her og vi har ikke noe annet valg enn å leve under disse reglene, tilføyer han.

Rohingyaene har ikke lov til å reise utenfor Arakan-staten. Selv innenfor staten må de søke om tillatelse til å reise.

- Hvis disse bengalene får lov til å reise fritt kommer de til å ta over hele landet. Bengalerne er nå oppe i 95 prosent av den totale befolkningen i Maung Daw, sier en pensjonert arakanesisk skolelærer.

- Det er mange landsbyer med arakannavn, men befolkningen er stort sett bengalere, tilføyer han.

Majoriteten av rohingyaer er landløse bønder og analfabeter. De er nødt til å søke om tillatelse for å gifte seg som en form for befolkningskontroll. Overgrep som tvangsarbeid, landkonfiskering, og tvangsflytting er vanlig i regionen.

Tusener flykter hvert år til nabolandene Bangladesh, Thailand og Indonesia etter å ha levd i fattigdom og diskriminering over mange tiår. Mange flykter sjøveien for å finne et bedre sted å leve.

Mange flykter til nabolandene
I Bangladesh er det rundt 28 000 rohingya flyktninger anerkjent av FNs høykommissær for flyktninger i to UNHCR-leire og 200 000 uregistrerte rohingyaer utenfor leirene, ifølge UNHCR.

Men Thailand og andre land anerkjenner ikke rohingyaene som flyktninger, men anser dem som ulovlige migranter.

- Dette er et humanitært problem, et problem for hele menneskeheten, uttalte Surin Pitsuwan, generalsekretær i ASEAN, til journalister på ASEANs årlige møte i Thailand.

- Burma må forbedre behandlingen av rohingyaene. Så lenge de fortsetter å bli forfulgt i Burma vil de fortsette å forlate landet, uavhengig av deres status andre steder, uttalte Refugee International i en pressemelding under ASEAN-toppmøtet.

Burmas utenriksminister Nyan Win sa til ASEAN at Burma vil akseptere alle rohingyaer fra Arakan-staten som kan bevise sitt statsborgerskap, men problemet er nettopp at Burma ikke gir statsborgerskap til denne gruppen.

Gode nok til å stemme for juntaen
Selv om rohingyaene er nektet statsborgerskap ble gruppen likevel regnet som velgere av myndighetene. En immigrasjonsoffiser utstedte et hvitt kort til Maung Pyu i fjor før folkeavstemningen over juntaens grunnlovsforslag, som ble holdt i mai 2008. Maung Pyu fikk lov til å stemme ja for å støtte juntaens forslag. Forslaget er sterkt kritisert av opposisjonen og det internasjonale samfunn fordi det ikke legger grunnlag for et demokratisk styresett.

Maung Pyu bare smiler når han blir spurt om rohingyaene. Kanskje han ikke våger å bruke ordet eller kanskje han foretrekker å snakke om seg selv som bengal-muslim. Men han er rask til å svare når han blir spurt om å stemme.

- Hvis myndighetene ber oss om å stemme så gjør vi det. Hvis de sier nei så gjør vi det ikke. Det er ikke noe annet vi kan gjøre enn det, sier han.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget