Bilde: Valgets kval i Burma 
Kilde: Marte Graff Jenssen.

Valgets kval i Burma

Tips en venn  • Utskriftsversjon Kronikk • 30. mars 2010

Juntaen har tapt ett valg i Burma for 20 år siden og vil for enhver pris forhindre at det vil skje igjen, skriver styreleder og daglig leder i Den norske Burmakomité.

Kronikk i Klassekampen 30. mars 2010.

Av Harald Bøckman, styreleder, og Inger Lise Husøy, daglig leder, Den norske Burmakomité

Generalene i Burma har gitt oss oppskriften på hvordan man vinner et valg: Først kaster man alle dyktige opposisjonspolitikerne i fengsel. Deretter proklamerer man at alle som sitter i fengsel må kastes ut av sine respektive politiske partier før partiene kan registreres for valgdeltakelse. Om partiet så ikke registrerer seg, blir det erklært ulovlig. Med andre ord: du har ikke noe valg!

Det tillyste valget er en del av et såkalt veikart for å dempe økende politisk kritikk, særlig fra sørøstasiatiske land. Ifølge juntaleder Than Shwe skal veikartet resultere i ”disiplinert demokrati”, og han har i skrift og tale advart folk om å stemme ”riktig”. Valget er basert på et Grunnlovsforslag som folk ble tvunget til å stemme over i mai 2008 på tross av at landet på det tidspunktet var rammet av syklonen Nargis. Resultatet skal ha vært at 98,12 prosent stemte!

Uromomenter
Det finnes likevel en del ”uromomenter” som generalene må være på vakt mot foran det forestående valget. Det første har de skapt selv, ved å gå til militære offensiver mot to væpnede etniske grupper, i karen-området øst i Burma og i wa-området mot grensen til Kina. Andre etniske grupper, som kachin, holder kruttet foreløpig tørt. Felles for disse gruppene er at de ikke godtar å bli redusert til militærjuntaens grensevoktere. De etniske gruppene har lite å hente i den vedtatte Grunnloven.

Det er også klare tegn på økende frustrasjon blant de militære, noe deserteringer og arrestasjoner i det siste viser. Det forestående valget er ment å krone Than Shwes epoke som diktator. På sikt må endringer i Burma komme fra krefter innen det militære, og det er Than Shwes hodepine. Burmesiske militære har ”kuppet” sine egne før.

Det vanskeligste uromomentet er de politiske partiene som har klart, mot alle odds, å overleve etter at de vant valget i 1990. Det viktigste av disse er National League for Democracy (NLD), der Aung San Suu Kyi er generalsekretær, dog med høyst begrensede muligheter til å utøve sine funksjoner. Juntaens valglovutspill er åpenbart et forsøk på å sette NLD sjakk matt.  Aung San Suu Kyi har nylig sagt at hun mener NLD ikke bør delta i valget.

Than Shwe ser på Aung San Suu Kyi som sin mulige nemesis som det for enhver pris gjelder å nøytralisere. Den første forholdsregelen ble tatt med den nye Grunnloven i 2008, som er rigget slik til at en person som har vært gift med en utlending ikke kan bli president eller visepresident. Suu har som kjent vært gift med engelskmannen Michael Aris. Den andre forholdsregelen ble tatt gjennom valgloven, som vil tvinge NLD til å sparke ut Suu, siden hun formelt sett fremdeles er straffedømt.

Den tredje kraft
For å bygge seg opp et skinn av legitimitet foran den forestående valgfarsen, har juntaen latt flere aktører framstå som en ”tredje kraft” mellom de etablerte opposisjonspartiene og juntaen. Noen av dem hører til et mellomskikt som også meldte sin interesse ved forrige valg i 1990. Men det finnes også nye aktører som har fått stor oppmerksomhet blant diplomati- og pressekretser i Vesten, og slike kan det være interessant å kikke nærmere i kortene.

Ett eksempel er en organisasjon som har stjålet navnet til den såkalte 88-generasjonen av studenter, som var ledende under folkeopprøret i 1988, og som har utgjort en betydelig kraft i den demokratiske opposisjonen. Denne nye organisasjonen ble etablert av militærjuntaen i 2005, og de har fått en av studentlederne fra 1988, Aye Lwin, til å fronte den.  De mest fremtredende studentlederne fra 88-generasjonen soner lange fengselsstraffer etter det siste folkeopprøret høsten 2007.

Den som imidlertid har fått mest oppmerksomhet er organisasjonen Myanmar E-gress. Den er ledet av journalisten Nay Win Maung, som har bygd opp en større medievirksomhet, der han med juntaens velsignelse har gjort seg interessant ved å utgi stoff som ingen andre får lov til. Han skapte stor røre i motstandskretser i 2008, da han gikk offentlig ut og anklaget Suu for å gi avkall på sin stemmerett om hun ikke aksepterte juntaens grunnlovsforslag. Nay Win Maung har også fått konsesjoner i den lukrative tømmerindustrien, og er medlem av styret i Kanbawza Bank, som er nært knyttet til nr. 2 i juntaen, Maung Aye. Kanskje ikke så merkelig, for Nay Win Maungs foreldre har vært forelesere ved militærakademiet, også ledet av Maung Aye.

Slike nære bånd mellom et autokratisk regime og en spirende middelklasse er vel kjent i asiatisk politikk. Det er pengene som taler, og systemet kalles ”crony capitalism”, eller ”kameraderi-kapitalisme”. Bak forventningene i vestlig presse om at den såkalte ”tredje kraften” kan minske kløften mellom de militære og den etablerte opposisjonen finner vi en helt annen realitet: deres privilegier er basert på støtte fra de militære, og en demokratisk utvikling vil utgjøre en trussel mot deres maktbase.

Nordisk naivitet
I tiden som kommer vil vi se at det vil bli opprettet mange partier i Burma.  Det vil stort sett være enkeltpersoner eller smågrupper som har skaffet seg juntaens stilltiende velsignelse i bytte mot politisk lojalitet. Også mange militære vil henge vekk uniformen og gjenoppstå som sivile politikere. At en del burmesere håper at valget kan gi dem litt mer handlingsrom er forståelig. Men at nordiske utenriksministere i en erklæring av 11. mars - etter at den nye valgloven var offentliggjort - kan få seg til å si at de ”… fortsat (vil) opfordre til, at valget bliver så demokratisk som muligt”, tyder på at de ikke tar inn over seg den reelle situasjonen i landet. Juntaen vil åpenbart lese en slik uttalelse som en godkjennelse av en uakseptabel valglov. De militære har tapte valget i 1990, og vil for enhver pris forhindre at det skjer igjen. Derfor ønsker de å kvitte seg med både Suu og NLD. Valgets kval i Burma ser heller ut til å falle tilbake til den opprinnelige betydningen av ordet kval, nemlig kveldningsfornemmelser.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget