Av Inger Lise Husøy, daglig leder, Den norske Burmakomité
Replikk i Dagbladet til Norsk Folkehjelps kronikk 7. april, "Feilslått boikott".

Den norske Burmakomité følger debatten nøye og har ikke registrert noen av de såkalte mytene. Liten givervilje skyldes diktatur og korrupsjon. Vanstyre skaper fattigdom.

Det finnes heller ikke holdepunkter for å påstå at sanksjoner hindrer bistand. Store givere som USA, Australia, EU og Norge har sanksjoner mot landet. Opposisjonsleder

Aung San Suu Kyi har sagt seg villig til å bidra til å oppheve sanksjonene. Burmas øverste general Than Shwe har ikke svart. Det er imidlertid uklokt å svekke opposisjonsleder Suu Kyis forhandlingsposisjon.

Vi er enige i at norsk og internasjonal Burma-politikk har vært feilslått i den forstand at diktaturet fortsatt styrer i Burma. Man kan dermed også hevde at demokratibevegelsens politikk ikke har ført fram. Men da retter man baker for smed. Burma er en brutal militærstat uten presse- og ytringsfrihet hvor menneskerettigheter brytes daglig. Verken USAs generelle sanksjoner, EUs målretta sanksjoner eller Kinas og ASEAN-landenes konstruktive engasjement har ført til regimeskifte eller mildnet regimet.

Tidens melodi er engasjement og dialog, men det sies lite om hva det bør innebære. Internasjonal innblandingspolitikk må være på oppdrag for det burmesiske folk, og skje i nært samarbeid med den burmesiske demokratibevegelsen og de etniske nasjonalitetene. Engasjement må være målrettet og koordinert, og basert på innsikt og erfaring. Hvis ikke risikerer man en ny feilslått politikk.