Bilde: Vanskelige tider for migrantarbeidere

Vanskelige tider for migrantarbeidere

Tips en venn  • Utskriftsversjon Økonomi • 22. april 2010

Finanskrisa rammet de fleste, men migrantarbeiderne ble rammet ekstra hardt. De har ingen rettigheter og risikerer å bli sendt hjem når de er overflødige, som burmesiske Pho Zaw i Malaysia.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. Artiklene er skrevet under pseudonym eller anonymt.

Av Htet Zaw

Pho Zaw sukket tungt flere ganger. Han hadde vært ansatt i den kjente Yew Hoong Sofa Products Malaysia. Da krisa kom og jobben glapp ble han nødt til å pantsette huset i utkanten av Rangoon, hvor familien hans bor, med høy rente for å kunne betale gebyret til arbeidsformidlingsbyrået som skaffet han jobben.

Innen han ankom Malaysia hadde fabrikken kuttet i arbeidsstokken og redusert overtidsbetaling på grunn av den økonomiske tilbakegangen. Yew Hoong Sofa stengte en av sine to fabrikker og flyttet alle arbeiderne over til den andre fabrikken, som førte til mindre arbeidstid og dermed lønn, sier Pho Zaw.

- Hvis vi jobbet overtid kunne vi tjene 1400-1500 kr i måneden. Nå tjener vi bare halvparten. Etter å ha trukket fra utgiftene har vi bare rundt 400 kr i måneden å sende til familien hjemme, forteller han. 

Frykter å bli sendt hjem
Pho Zaw må betale en rente på 1200 kr i måneden for pantelånet på huset. Men det er større sjanse for at han blir deportert enn at han klarer å betale renten, frykter han.

- Jeg dro for å jobbe i Malaysia på grunn av de harde levevilkårene i Burma. Med de problemene jeg har nå kommer jeg til å miste hjemmet mitt til kreditorene, forteller en nedtrykt Pho Zaw på telefon.

Burmesiske migrantarbeidere i Malaysia sier at nesten alle utenlandske arbeidere er i lignende situasjon som Pho Zaw. Mange av de blir sendt tilbake til hjemlandet.

- Hvis vi må si opp arbeidere bør det være utenlandske arbeidere, ikke lokale, uttalte Malaysias innenriksminister Syed Hamid Albar til malaysiske medier i januar i fjor og annonserte en stans av utenlandsk arbeidskraft til landet.

Til tross for at Malaysia har strammet inn med hensyn til utenlandsk arbeidskraft fortsetter burmesiske arbeidere å drømme om arbeid i Malaysia, ifølge byråer i Rangoon.

Landsbygda tømmes for ungdom

Rundt tusen søkere stiller seg opp i kø foran passkontoret hver dag i Pansodan gaten i Rangoon. Det utstedes rundt 15 000 pass hver måned. 

- Alle ungdommene forlater landsbyene og reiser til Malaysia og mange fortsetter til USA eller Australia gjennom egne kontakter. Bare gamle og barn er igjen i landsbyene, forteller en 25 år gammel kvinne fra Chin-staten foran passkontoret.

To burmesiske kvinner på vei til Malaysia for arbeid.

Hun skal søke om pass fordi hun planlegger å reise til Malaysia hvor de fleste av slektningene hennes nå bor.

Problemet gjelder ikke bare i Chin-staten. Horder av unge mennesker reiser fra landsbygda i Burma hvor man hovedsakelig lever av jordbruk.

I landsbyen Kone Gyi, I Magwe divisjonen, er det mangel på landsbruksarbeidere i plantesesesongen. All ungdommen har forlatt landet til fordel for Malaysia, forteller en landsbyboer som selv er i kontakt med et av arbeidsformidlingsbyråene i Rangoon. 

- På en farm her tjener de 10-12 kr per dag. I Malaysia kan de tjene 600 kr på en måned så de vil heller satse på det. De selger eller pantsetter alle eiendelene sine for å ha råd til gebyrene hos byrået og forlater landsbyen, forteller en landsbyboer i 30-årene.

Søker mot Midtøsten
Med få arbeidsmuligheter i utlandet er det også dårlige tider for arbeidsformidlingsbyråene. Noen byråer har etablert kontakter med andre byråer i Midtøsten, som Qatar, Dubai og Saudi-Arabia og har begynt å sende burmesiske arbeidere dit, ifølge kilder I bransjen.

- Land i Midtøsten har arbeid på byggeplasser og havner, samt tilbud om sjåførarbeid og diverse andre oppgaver. Der vil en arbeider tjene minimum 1200 kr i måneden. Byråene krever et gebyr på minst 6700 kr for hver arbeider til Midtøsten, forteller en erfaren arbeidsformidler.

Burmesiske kvinner reiser også til Midtøsten for å jobbe i tekstil- og møbelfabrikker, samt i hotellbransjen.

Til tross for mangelen på arbeid i utlandet vil den harde hverdagen i Burma fortsette å tvinge mange burmesiske arbeidere til utlandet på ulike måter, tror folk i formidlingsbyråene i Burma.

- Hvis de ikke kan reise lovlig reiser de ulovlig. Antall migrantarbeidere som drar ulovlig til Malaysia via Thailand øker. Både menn og kvinner. Agenter sender arbeiderne til thai-grensen for et gebyr på 400 000 kyat per person, sier en agent.

Alt bedre enn Burma
Pho Zaw sier at hvis arbeidsgiveren sender han ut av Malaysia og tilbake til Burma vil han forsøke å slippe unna og ta en hvilken som helst annen jobb for å kunne fortsette å nedbetale gjelden i Burma og sende penger til familien sin.

- Hvis jeg reiser tilbake til Rangoon vil vi miste huset for jeg får ikke betalt på lånet. Familien min vil få store problemer. Så hvis arbeidsgiveren min i Malaysia prøver å sende meg hjem stikker jeg av og mister heller passet. Jeg vil uansett få store problemer hvis jeg drar tilbake til Burma så da er det bedre å ha problemer her hvor jeg også kan tjene penger, sier Pho Zaw besluttsomt.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget