Bilde: En gylden drøm 
Kilde: Ye Win

En gylden drøm

Tips en venn  • Utskriftsversjon Naturressurser • 12. august 2010

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": Mange gullgravere i Burma drømmer om penger og rikdom. Sjansene er større for at de blir malariasyke, dopavhengig eller ødelegges i arbeidsulykke.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. Artiklene er skrevet under pseudonym.

Ye Win, Kachin-staten i Burma (tekst og bilder).

Under den sterke solen leter menn i gjørmete klær etter gull i en dam Nam San Yang-området i Kachin-staten nord i Burma.

Noen arbeidere holder høytrykksspylere mot veggen av dammen som er omtrent 12 x 12 meter og halvparten så dyp.

Når som helst kan øvre deler av veggen kollapse mens de arbeider i bunnen av veggen.

- Vi må være veldig forsiktige, ellers kan vi bli begravd levende, sier en ung gullgraver i 30-årene. 

Mange kom til gullgruven med en drøm om å dra hjem igjen med veska full av penger, selv om de visste at arbeidet i gruven kan være både svært tøft og farlig.

26 år gamle Moe Kyaw kom med den drømmen. Han er en sterk og staut gullgraver som har jobbet rundt 12 timer per dag, sju dager i uka inntil den ene hånden hans ble skadet i en ulykke.

Etter å ha arbeidet i seks månder begynner Moe Kyaw å tvile på om drømmen hans vil gå i oppfyllelse.

- Jeg har ikke fått lønn som lovet, selv om jeg har arbeidet som jeg skulle, sier han frustrert.

Moe Kyaw ble tilbudt en lønn på 4000 kyat per dag (cirka 4 dollar), men han har kun fått utbetalt 3000 kyat om dagen. Når sjefen er misfornøyd med mengden gull arbeiderne finner i gullgruven får Moe Kyaw og kollegene hans kun 2000 kyat.

Selv om arbeidet i gullgruvene er skittent, vanskelig og farlig kommer tusener av arbeidere som Moe Kyaw til gruvene i Kachin-staten som er rik på naturressurser. Selv folk fra sørlige Burma reiser til nord for å jobbe som gullgravere.

I Burma – solgt som ”Det gyldne landet” til turister – er gull utnyttet i massiv skala i Kachin-staten og Sagaing-divisjonen. 

Burmas gruvelov ble vedtatt i 1994 og siden den gang har utenlandske investorer hatt lov til å ha 100 prosent eierskap i gruveprosjekter. Gruveområder eies av både lokale, kinesiske og store internasjonale selskaper som Ivanhoe.

Ulykker i minene
En annen form for gullgraving foregår i tunneler. Arbeiderne graver først et hull i bakken og når det er cirka tre og en halv meter dypt graver de en tunnel som kan være så lang som seks meter. Arbeidere samler jord og stein i bøtter, som tas ut av tunnelen hvor andre knuser steinene og bruker kvikksølv og cyanid for å finne gullet.

Denne formen for gullgraving er ikke uten risiko. Tunnelen kan når som helst klappe sammen og begrave arbeiderne.

Gull utvinnes også fra elver, som heller ikke er ufarlig. Arbeiderne bruker en generator for å suge opp slam fra bunnen av elva og pumpe det ut på fat. Under prosessen må en av arbeiderne dykke og kontrollere slangen i to-tre timer. Oksygen får han gjennom et rør. Faren er at dykkeren kan bli dratt med av sterke strømmer.

- Vi kjenner ikke skjebnen til vår mann i vannet før skiftet hans er over, forteller Ko Cho, som har holdt på med dette i to år.

Familien til gullgravere som omkommer på grunn av ulykker kan få kompensasjon, men man får ingen erstatning hvis man skader bare en kroppsdel.

- Du er heldig hvis sjefen sørger for at du får behandling om du blir syk eller skadet, sier en 23 år gammel gullgraver.

Arbeiderne forteller at de ikke får lønn hvis de uteblir fra arbeidet på grunn av behandling for sykdom eller skade.

- Vi tar ikke fri for mindre alvorlige sykdommer eller skader. Hvordan kan vi det når vi vet at vi ikke får betalt, spør en annen gullgraver.

Får narkotika for å yte mer
Noen gruveeiere ønsker å maksimere hva de kan få ut av arbeiderne sine og gir dem ulovlig stoff.

- Hvis sjefen ønsker at vi skal jobbe til midnatt kommer han og spør oss: “Vil dere ha stoff, vil dere ha stoff?”, forteller en gullgraver fra Nam San Yang.

- Ulovlig stoff er i overflod her. Vi kan kjøpe hva vi vil. Vi trenger ikke å bekymre oss for politiet for selgerne har gode kontakter med politiet, sier han.

Stoff brukes av arbeidere både for å yte mer, men også for å slappe av. Noen blir avhengige og dør av stoffmisbruk.

- Det skjer veldig ofte. Det er ikke nytt for oss lenger, sier en gullgraver med et flir.

Skjult sykdom
I tillegg til ulykker på arbeidsplassen er gullgravere også svært utsatt for malariasmitte. Kachin-staten er ikke bare rik på naturressurser, men også et av de verste malariaområdene i Burma.

- Malaria er usynlig. Vi vet ikke når eller hvordan sykdommen kommer, sier Phoe Thar i 20-årene, som har fått malaria.

Gullgraverne får verken myggnetting eller medisin av eierne. Men de får ta behandling når de er for dårlige til å jobbe.

Noen arbeidere er heldige og får gratis malariabehandling av sjefen, mens andre må betale tilbake de medisinske kostnadene når de kommer tilbake på jobb.

Noen arbeidere reiser til Myitkyina, hovedstaden i Kachin-staten, for å få behandling ved Thazin-klinikken som drives av Leger uten grenser – Holland. Klinikken gir gratis behandling.

- I regntida behandler vi 80-100 pasienter hver dag. Ellers har vi rundt 20-30 pasienter hver dag. Det går aldri en dag uten malariatilfeller. Arbeiderne ved gullgruvene er de som er mest utsatt, sier en helsearbeider ved klinikken. 

Phoe Thar gjør narr av sin egen skjebne:

- Når jeg reiser hjem igjen er jeg ikke sikker på om jeg vil ha penger med i sekken, men jeg er sikker på at malariaen vil følge med meg, sier han.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget