Bilde: Fattige fiskere har ikke råd til å tenke på morgendagen 
Kilde: Zin Win

Fattige fiskere har ikke råd til å tenke på morgendagen

Tips en venn  • Utskriftsversjon Fattigdom/miljøvern • 22. september 2010

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": Fiskere i reservatet Moe Yin Gyi må bruke farlige fiskemetoder for å skaffe mat på bordet. Metoden ødelegger framtidig fiske- og fuglebestand og gjør konserverings-arbeidet i reservatet vanskelig.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. Artiklene er skrevet under pseudonym.

Zin Win, Kachin-staten i Burma (tekst og bilder).
Moe Yin Gyi Wetlands (Burma) 2010 (Yangon Press International)


Kort tid etter at Thar Gyi hadde skrudd på elektrisiteten og dyppet to jernpinner festet til bambusstenger ned i det grunne vannet fløt en fisk opp til overflaten. Han plukket opp fisken og slapp den ned i skulderveska.

Han bar et 12 volts batteri i en plastdunk på ryggen og hadde veska på brystet. Elektroektrosjokk-innretningen festet til batteriet summet.

En fisker i Moe Yin Gyi bruker elektrosjokkmetoden for å fange fisk.

- Den er farlig denne saken jeg har på ryggen. Er jeg uheldig kan den drepe meg, forteller Thar Gyi.

De elektriske bølgene strømmer ut fra to jernpinner som holdes ned i vannet. Alt marint liv i bølgefeltet blir drept. Flere fisker fløt opp til vannoverflaten med buken opp. De fleste fiskerne bruker denne metoden i våtområdene Moe Yin Gyi hvor Thar Gyi lever av å fiske.

Elektrosjokkfiske er forbudt
ligger 112 km nord for Rangoon, Burmas økonomiske hovedstad. Det ble bygget som et reservoar 1978 og definert som et reservat i 1988. Det finnes over 125 fuglearter og rundt 70 av disse er trekkfugler. Områdene er velkjente for observasjon av alle fugleartene.

Det bor mer enn 30 000 mennesker i Moe Yin Gyi, fordelt i 17 landsbyer. Disse er avhengige av ressursene i områdene. 70 prosent av befolkningen er fiskere.

Ifølge reglene har befolkningen lov til å leve av våtområdene, men kun for eget hushold og ikke for salg, forklarer en anonym konserveringsekspert som jobbet der tidligere. 

Siden Moe Yin Gyi er et reservat er fiske egentlig ikke lov, men vaktene ser gjennom fingrene med småskalafiske for husholdningen.

- Men elektrosjokkfiske er fullstendig ulovlig, understreker hun.

Fiskerne begynte med elektrosjokkfiske for seks år siden og det har siden blitt en utbredt metode. Det koster lite og utstyret er lett å forberede, sier fiskerne selv. Administrasjonen i Moe Yin Gyi har få ansatte og et smalt budsjett. De har liten oversikt over hvor mange som bruker denne fiskemetoden.

Påvirker matkjeden negativt
Elektrosjokkfiske er også brukt i en bestemt form for garnfiske. Fiskeren setter opp to nett i vannet. På den nederste kanten av de to nettene er det festet ledningstråder og dermed sendes elektriske bølger mellom fiskenettene. De elektriske bølgene rammer alt liv i vannet, inkludert fisk. Reproduktive organer i fisk som blir truffet av el-bølger kan bli skadet.

El-bølgene dreper også annet marint liv enn fisk, noe som påvirker hele matkjeden. Plankton er mat for småfisken, som er mat for større fisk. De større fiskene er igjen mat for en god del av fuglene. Elektrosjokkmetoden reduserer ikke bare fiskebestanden, men også antall fuglearter i reservatet.

- Folk ser olle at økosystemet er i ferd med å ødelegges på grunn av elektrosjokkmetoden. Det er som med kreft, som sprer seg uten at man ser hvordan, sier en talsperson for Myanmar Birds and Nature Society.

Moe Yin Gyi Lake Administration Department har nå startet et aktivt arbeid mot elektrosjokkmetoden.

Å brødfø en familie er svært vanskelig i disse tider for familier som er avhengig av innsjøen.

- Når mannen min får lite fisk jobber jeg med å rulle sigarer. Selv om det ikke er nok for å dekke utgiftene våre så hjelper det i hvert fall mot gjelden, sier Ma Than Aye (37), kona til en av fiskerne på Moe Yin Gyi.

Familien hennes har ikke en fast inntekt. De tjener mellom 3000-5000 kyat per dag og noen ganger mer hvis fangsten på fiskebåten er god.

Det har vært mange arrestasjoner under fiskens gytetid dette året og mannen hennes har ikke kunnet gå ut for fiske på fem dager. Så Ma Than Aye har arbeidet for å tjene inn litt penger. Betalingen er én kyat per sigar. En erfaren sigarruller kan klare rundt 1200 sigarer om dagen.

Skolesesongen starter snart. For å kunne dekke skolepengene vil familien selge fiskebåten de nå har og heller kjøpe en mindre båt.

Mat på bordet i dag viktigere enn flere fisk i sjøen i morgen

 

 

 

 

 

 

 

 

Mangel på arbeid og utdanning i Burmas rurale områder vil sinke regional utvikling og det vil bli hardt å gjennomføre konserveringsaktiviteter så lenge myndighetene ikke klarer å løse problemene, mener en ekspert fra en miljøvernsorganisasjon.

Aktiv deltakelse fra menneskene som bor i området er avgjørende for konserveringsarbeidet i området.

- Det første er å få folk til å lytte. Forståelse kommer etter å lytte. Bare da vil man få folk til å delta. Men folk som ikke har noe å spise har ikke tid til å lytte. Bare hvis vi kan sørge for at de har mat på bordet vil vi ha mulighet til å klare resten. Vi kan ikke anklage dem for å kjempe for å overleve, fortsetter han.

På grunn av korrupte tjenestemenn og grådige forretningsmenn med nære forbindelser til myndighetene har Burmas ressurser blitt uttømt i stadig raskere tempo de siste 20 årene.

Han viser også til jordras, oversvømmelser og vannforurensning som en konsekvens av palmeolje- og gummiplantasjer, overdriven utnyttelse av naturskog og gullminer. Folk på grasrota tjener ikke på denne type forretninger. Det gjør derimot en rik elite og myndighetene.

- NGOer kan stå for utdanning og påvirkningsarbeid. Men samarbeid med myndighetene er nødvendig for å skape en utvikling som tjener de lokalbefolkningen og for å stille de som står bak ødeleggelse av miljø og livsgrunnlag juridisk ansvarlige, sier eksperten.

I tillegg til fugler og fisk finnes det også skilpadder i våtområdene, men de har blitt veldig sjeldne da det har vært gode penger å tjene på dem, forteller fiskerne.

- Jeg pleide å finne skilpadde-egg før, men nå har jeg ikke sett noen på mange år, sier Thar Gyi. Han har brukt elektrosjokkmetoden i mer enn fire år.

Thar Gyi sier at han ikke vet om det vil bli mindre fisk i innsjøen for sine barns generasjon, men virkeligheten han må ta inn over seg her og nå er at familien hans må overleve. Han ser ingen annen måte å skaffe inntekter på for familien, selv om han selv har fått elektriske støt flere ganger.

- Hvis jeg ikke bruker elektrosjokk for å skaffe fisk vil familien min sulte, slår han fast mens han forsiktig dytter borti utstyret.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget