Bilde: Hvem skal tjene på å heve sanksjonene? 
Kilde: Marte Graff Jenssen

Hvem skal tjene på å heve sanksjonene?

Tips en venn  • Utskriftsversjon Sanksjoner • 11. mai 2011

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": Diskusjonen om sanksjoner har blusset opp etter valget i 2010. Spørsmålet er for hvem sanksjonene skal heves: folk flest, regimet og deres forretningspartnere, eller landene som innførte sanksjoner?

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. 

Yangon Press International

Den Brussel-baserte International Crisis Group (ICG) har i sin siste rapport (mars 2011) tatt til orde for en “umiddelbar gjennomgang” av vestlige sanksjoner mot Burma, fordi ICG mener at valget i 2010 har ført til et nytt politisk system og “en sjelden sjanse for å oppmuntre til mer åpenhet og reformer”.

Thein Sein kastet millitæruniformen før valget og er nå Burmas nye president. Foto: Mizzima News.

Siden 31. januar i år har det nye parlamentet vært samlet for å starte landets såkalte nye politiske system, men parlamentet er dominert av tidligere ministre og militæroffiserer fra den gamle militære regjeringen State Peace and Development Council (SPDC). Det er ikke åpenbart for verken det internasjonale samfunn eller for det burmesiske folk hvordan tidligere generaler vil ta initiativ til større åpenhet og reform hvis sanksjonene heves.

Spørsmålet om sanksjoner er en omfattende debatt mellom politikere, akademikere og økonomer over hele verden. Stemmer for å heve sanksjonene kommer ikke bare fra militærregimet, men også fra ASEAN, internasjonale grupper og politiske partier i Burma.

Den politiske alliansen Eleven, ledet av National Democratic Force (NDF) som brøt ut av Den nasjonale liga for demokrati (NLD) for å delta i valget, støtter regimets påstand om at sanksjoner rammer vanlige folk. Alliansen har skrevet et åpent brev til EU hvor de ber om at sanksjonene heves.

- Hovedpoenget vi alle enes om er at sanksjoner ikke skaper noen fordeler for landet, men derimot rammer folket. Derfor ber vi om en slutt på sanksjonene for folkets skyld og for den politiske, sosiale og økonomiske utviklingen av landet, sier Dr. Than Nyein, en nøkkelperson i NDF.

Thu Wai, leder av Democratic Party (DP) som også deltok i valget, mener at intensjonen bak sanksjonene er like ondskapsfull som militærregimet.

- Vesten bruker sanksjonene som våpen for å legge kraft bak deres makt rundt i verden, tilføyer han. 

Stemmene fra de stemmeløse
Meninger om sanksjoner fra regjeringer og politikere gjengis ofte i media, men det er også viktig å høre hva vanlige folk har å si, som fabrikkarbeidere, byråkrater, husmødre og folk på grasrota i Burma.

Folk i Burma har ulike meninger om sanksjoner. Illustrasjonsbilde.
Foto: Marte Graff Jenssen.

Htar Htar Ei (33) som har jobbet i tekstilindustrien i mer enn ti år. Fabrikken hun jobbet på ble stengt tre ganger på grunn av sanksjoner.

- De fleste fabrikkarbeidere bryr seg mer om lønna enn om sanksjonene. Jeg synes de skal heves. Hvis det ikke er sanksjoner så kan fabrikken operere hele tiden.

En ung kvinne som er gift med en militærkaptein tror at sanksjonene har konsekvenser for folk flest, men hun kan ikke forklare helt hvorfor.

- Jeg regner med at det vil bli mange jobbmuligheter for folk hvis utenlandske selskaper kommer for å investere i landet, sier hun.

Folk er samtidig fullstendig klar over at den tøffe hverdagen skyldes elendig styring av militærregimet.

May Thu Aung, som eier en tekstilfabrikk, mener at forskjellen mellom rike og fattige blir større, men at det har lite med sanksjoner å gjøre. Det skyldes myndighetene. En 30-åring som jobber i en kopibutikk sier seg enig.

- Vi kommer til å være like fattige som alltid uavhengig av om det er sanksjoner eller ikke fordi regjeringens styrer så dårlig, sier han.

En ung lege i et militærsykehus i Rangoon mener at sanksjonenes effekt på folk flest kan variere.

- Uansett er det myndighetene som er ansvarlig for den økonomiske nedturen og fattigdommen i dette landet. De er den egentlige kjeltringen, sier han.

Han tror likevel at økonomien i landet antagelig vil bedre seg noe om sanksjonene heves. Som andre sivile tjenestemenn og militære ønsker han høyere lønn. Den er i dag rundt 170 dollar og det er ikke nok.

- Først når landets økonomi bedrer seg vil vi få bedre lønn, og det er en grunn til å droppe sanksjonene, understreker han.

En pensjonert tjenestemann mener på den andre side at selv om sanksjonene heves vil burmeserne forbli fattige fordi myndighetene uansett ikke bryr seg om folket.  

USAs president Barack Obama har sagt at forandring må komme innenfra i Burma. Det er mange i landet som virkelig ønsker forandring. En mann som jobber som sykkeltaxisjåfør om natten er en av dem.

- Selv om valget er overstått er det ingen endring. Jeg ønsker forandring for det er veldig vanskelig å tjene til livets opphold i dette landet, sier han.

Hvorfor sanksjoner ble innført
Økonomiske sanksjoner mot Burma rammet tekstil- og fiskeindustrien hardt i 2003. En tekstilfabrikkeier som Mary Thu Aung måtte redusere mer enn 50 prosent av arbeidsstokken på 450 arbeidere. Statlige medier har stadig vist til at mer enn 80 000 arbeidere mistet jobbene sine på grunn av amerikanske sanksjoner. Men regimet nevnte aldri hvorfor sanksjonene ble innført.

Den amerikanske kongressen og presidenten vedtok Burmese Freedom and Democracy Act in 2003 etter Depayin-massakren. Navnet viser til juntatilhengernes angrep på Aung San Suu Kyi og hennes følge under en reise nord i Burma i 2003, hvor minst 70 medlemmer av NLD ble drept. Angrepet førte også til at regimet plasserte Suu Kyi i såkalt ”beskyttende varetekt” for så å overføre henne til en ny husarrest som varte til november 2010.

- Siden vi ikke kunne eksportere reker direkte til USA etter 2002 måtte vi gå via Singapore. Det gir høyere transportkostnader, sier Hla Maung Shwe, leder av Myanmars organisasjon for buskap og fiske.  

- Ved å gi sanksjonene skylda kan generalene og deres partnere gjøre som de vil. De monopoliserer markedet, skaper mindre konkurranse og gjør seg selv rikere, tilføyer han. 

For May Thu Aung førte sanksjonene til en tøff periode på sju år, men hun har klart å gjenoppbygge forretningen ved at vestlige ordrer ble erstattet med klienter fra Sør-Korea og Japan. I dag går fabrikken godt uavhengig av sanksjonene og forretningen er sterkere, mener hun.

- Men uten sanksjonene kan vi få flere ordre fra Vesten, tilføyer hun.

Aung San Suu Kyi.

NLD har utført en gjennomgang av sanksjonene, som partiet redegjør for i dokumentet Sanctions on Burma (feb. 2011). Av det totale tapet som skyldes sanksjoner er kun 2.5 prosent relatert til arbeidsinntekt, ifølge NLD. Offisielle data fra 2009 viser at tekstilindustrien er den fjerde største eksportsektoren etter gass, linser og tømmer. NLD mener at økonomiske sanksjoner ”forhindrer hvitvasking av svarte penger og at inntekter fra gass og naturressurser forsvinner.”

Ulike gjennomganger av sanksjoner
I sin gjennomgang av Burma-politikken innrømmer USA at ”verken isolasjon eller engasjement har lykkes i å forbedre situasjonen” de siste sju årene. Den amerikanske senatoren Jim Webb har kritisert de økonomiske sanksjonene. Han er bekymret for Kinas innflytelse mens Burma isoleres fra Vesten.

- Kina liker edelstener, særlig jade, sier Tayza, leder for Myanmars organisasjon for edelstener, i et intervju den månedlige forretningsrapporten The Future i Burma. Organisasjonen har nære forbindelser med toppleder Than Shwe. Tayza er en av de rikeste finansfyrstene i landet og har vært millionær siden 1995.

- Sanksjoner ble innført av politikere i Vesten, ikke av forretningsfolk. De har ikke hatt noen konsekvenser for oss siden økonomien i Kina, som er den største kjøperen, vokser. Vi vil ikke en gang selge til Vesten, som en motsanksjon, sier Tayza.

Utenlandske investeringer i Burma har økt til 237 millioner dollar i første kvartal av 2010, hovedsakelig i olje- og naturgassprosjekter, turisme og gruvedrift, ifølge det statlige statistikkbyrået.

Ifølge en rapport fra Economist Intelligence Unit, The Economist sin analyseavdeling, har ”effekten av økonomiske sanksjoner blitt svært utvannet siden asiatiske allierte og andre fortsetter å handle med og investere i Myanmar”. Økonomien har også blitt bedre de siste årene på grunn av utviklingen av flere store gassfelter, som har generert store skatteinntekter og annen inntekt for regimet og økt eksport, står det i rapporten.

Sanksjoner bør modifiseres, men hvordan?
Ulike gjennomganger indikerer at sanksjonene ennå ikke har nådd målet om å stanse menneskerettighetsbrudd og samtidig fremme demokratiske verdier og praksis. I stedet har militærregjeringen nesten kommet til slutten av sitt sju stegs veikart.   

Regimet anklager Aung San Suu Kyi og partiet hennes for å støtte sanksjonene. Det angriper også vestlige land for å drive ”politisk utpressing” for et regimeskifte.

Disse barna er internt fordrevne i Karen-staten.
Foto: Partners.

Å heve sanksjonene vil tjene regimet økonomisk, men også politisk da de bruker sanksjonene aktivt i det politiske spillet. En heving vil potensielt føre til mer undertrykking av NLD, det sterkeste opposisjonspartiet, og demokratileder Aung San Suu Kyi siden partiet har mistet sin legale status fordi det nektet å registrere seg på regimets premisser for valget. Krav om å løslatelse av alle politiske fanger vil stilne og fangene vil bli glemt av verden.

Phyo Min Thein er medlem av 88-studentgenerasjonen og politisk aktivist. Han dannet Union Democratic Party for å delta i valget, men oppløste senere partiet da han ikke hadde noen tro på at valget ville bli fritt og rettferdig. Han mener at sanksjonene bør opprettholdes fordi de ”er et pressmiddel for demokrati og respekt for menneskerettighetene”.  

- Regimet vil tolke en fjerning av sanksjonene som et grønt lys til å gjøre hva det vil, noe som vil bidra til å underminere demokratiske krefter. Ironisk nok vil en heving gjøre regimet mye sterkere.

NLD har bedt om samtaler med USA, EU, Canada og Australia for å diskutere hvordan man kan oppnå en enighet for når, hvordan og under hvilke omstendigheter ”sanksjoner kan bli modifisert for å fremme demokrati, menneskerettigheter og et sunt økonomisk miljø”.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget