Bilde: Rohingyaene - en glemt krise 
Kilde: Rohingya Info Corner

Rohingyaene - en glemt krise

Tips en venn  • Utskriftsversjon Rohingya • 12. juli 2011

Rohingya-flyktningene i Bangladesh er en av verdens ti glemte kriser, ifølge Leger uten grenser. De har flyktet fra brutal undertrykkelse i Burma. Norge ønsker å engasjere seg mer i Burma. Da må det være et mål å ta opp de vanskelige sakene, som situasjonen for rohingyaene, mener Den norske Burmakomité.

Av Åse Sand, informasjonsansvarlig.
Også publisert på nyemeninger.no.

Over 200.000 av rohingya-folket er flyktninger i Bangladesh, uten papirer, rettigheter og helsehjelp. De er en av verdens ti glemte kriser, ifølge Leger uten grenser som presenterte listen 11. juli.

Norge legger om kursen overfor Burma bekreftet statssekretær Espen Barth Eide etter at han besøkte landet i mai som første europeiske regjeringsutsending etter valget i fjor. Eide mener den nye regjeringen viser positive tegn, men at det er langt igjen. Situasjonen for etniske grupper bekrefter det siste. Disse gruppene blir utsatt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, ifølge en rekke rapporter.

Den gruppen som i mange henseender kommer verst ut, og som i tillegg ofte overses av omverdenen, er den muslimske minoritetsgruppen rohingyaene fra Arakan-staten vest i Burma. Rohingyaene faller mellom alle stoler. De flykter fra forfølgelse i hjemlandet til undertrykking og overgrep i Bangladesh og andre land.

I vår kom Refugees International (RI) med en rapport med klare oppfordringer til donorland, deriblant Norge, om å sørge for økt beskyttelse og humanitær assistanse for rohingyaer i Bangladesh, samt omfattende gjenbosettingsprogram i tredje land.  

Rohingya barn har langt større sjanse for å dø før fylte fem år enn andre burmesiske barn.
Bilde: Rohingya Info Corner.

Rohingyaene ble i 1982 fratatt statsborgerskapet av burmesiske myndigheter og er den eneste etniske gruppen i Burma som har restriksjoner for ekteskap, reise ut av egen landsby og for bygging og vedlikehold av religiøse bygninger. I tillegg er de regelmessig utsatt for tvangsarbeid, tilfeldig skattelegging, landkonfiskering og seksuelle overgrep av det burmesiske grensepolitiet. I en australsk dokumentar fra 2007 forteller en rohingya kvinne med sju barn at hun ikke vet hvem som er faren, hennes ektemann eller burmesiske soldater som har voldtatt henne. 

I dag er det rundt 800 000 rohingyaer i Burma og de bor i en av de fattigste delene av landet. Barna har tre ganger så høy sannsynlighet for å dø før de fyller fem år enn andre burmesiske barn. Undertrykkelse og fattigdom, samt tidligere brutale voldskampanjer fra det burmesiske militæret, har ført til store flyktningstrømmer ut av landet. Over en million rohingyaer bor i eksil i Bangladesh, Malaysia, Saudi Arabia og Pakistan.

I Bangladesh er kun 28 000 rohingyaer anerkjent som flyktninger av myndighetene, men det er mellom 200 000 og 500 000 uregistrerte rohingyaer i landet hvorav en stor andel lever i uoffisielle flyktningleire uten hjelp eller rettigheter. Bangladesh er et svært fattig land og flyktningene anses som en byrde av lokalbefolkning og lokale myndigheter. Rohingyaene blir diskriminerte og har ingen rettssikkerhet. De risikerer arrestasjon og ubegrenset varetekt med mindre de har familie som kan bestikke politiet. 58 rohingyaer sitter fortsatt i fengsel til tross for at de har sonet ferdig sin dom, noen for over ti år siden.

Rohingya båtflyktninger.
Bilde: Thai Navy.

Hver vinter satser mange rohingya menn livet som båtflyktninger med håp om å nå Malaysia hvor de kan ha mulighet til å få arbeid. Men også der er situasjonen prekær og rohingyaene havner ofte i en syklus det er vanskelig å komme ut av med fattigdom, flukt, menneskehandel, fengsling, utvisning og deportasjon. Det sier noe om hvor desperate de er etter å forlate Burma og Bangladesh. 

Forsøk på en løsning for rohingyaene virker låst. Myndighetene i Bangladesh avviste nylig et utviklingsprogram i regi av FN-organisasjoner som inkluderte både rohingyaer og den fattige lokalbefolkningen fordi de mener det ville ha oppmuntret flere rohingyaer til å krysse grensen. Bangladesh ønsker at rohingyaene skal returnere til hjemlandet, mens burmesiske myndigheter avviser at de hører hjemme der.

Norge ønsker å engasjere seg mer i Burma. Da må det være et mål å ta opp de vanskelige sakene. Situasjonen for rohingyaene er en av dem. Norge bør kreve at burmesiske myndigheter gir rohingyaer statsborgerskap og tilhørende rettigheter. I mellomtiden bør Norge ta i mot flere rohingya flyktninger. Det er over 3000 burmesere i Norge, men få av disse er rohingyaer. Dessuten bør Norge sammen med andre relevante land bidra til å finne en løsning på den uutholdelige situasjonen for rohingyaene i Bangladesh.

Hovedbilde: Rohingya Info Corner.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget