Bilde: Gir Facebook ytringsfrihet i Burma? 
Kilde: Just Do It against Military Dictatorship.

Gir Facebook ytringsfrihet i Burma?

Tips en venn  • Utskriftsversjon Sosiale medier, ytringsfrihet • 04. august 2011

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": Hvis det er ett sted i Burma hvor man kan kalle general Than Shwe en kjøter eller snakke stygt om Aung San Suu Kyi, så vil det være på Facebook.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma. 

By Yangon Press International

Det er ikke underlig at Facebook har blitt populært blant tusenvis av burmesiske internettbrukere i dag. Der snakker man ikke bare om seg selv, men kan også lese ulike meninger fra begge sider i det politiske landskapet i Burma, fra støttespillere både for regjeringen og opposisjonen. Og det er ingen sensur på Facebook.

Facebook gir rom

Magasiner i Rangoon.
Foto: Marte Graff Jenssen.

Selv om regimet i Burma nylig gjorde noen endringer i sensurlovverket er restriksjonene på nyhetsmedia uendret. Ingen av disse kan publiseres uten å ha blitt godkjent av sensurmyndighetene. Fra 10. juni i år ble det tillatt for halvparten av 358 publikasjoner i Burma å publisere uten sensur på forhånd, men utgiverne må betale 6000 dollar i forsikring for mulige feil de måtte gjøre. 

Men Facebook er et rom hvor burmesiske internettbrukere kan nyte godt av ytringsfrihet. Dusinvis av Facebook-brukere, inkludert kjendiser, mediefolk og enkeltpersoner, bruker sin reelle identitet og uttrykker meninger og kritikk av regjeringens politikk. Ukentlige nyhetsjournaler og enkelte uavhengige nyhetsgrupper bruker også Facebook for å videreformidle usensurerte nyheter.

Foto av demokratiforkjemper Aung San Suu Kyis bursdag 19. juni legges ut på Facebook før nyhetsbyråene har rukket å sende ut saken. Folk kan dele nyheter, foto og video med tusener i løpet av få sekunder.

Bloggere kom før Facebook
Før Facebook var blogging populært blant internettbrukere i Burma, men i dag er blogsteder forbudt av burmesiske internettmyndigheter fordi det var den mest effektive kanalen under Safranrevolusjonen i september 2007. Mange bilder og videoer av munkenes protester og den brutale reaksjonen fra regimet ble lagt ut av bloggere i Rangoon umiddelbart etter at demonstrasjonene ble slått ned på. Informasjonen ble raskt distribuert til resten av verden og regimet svarte med å stenge internettforbindelsen.

Nay Phone Latt ble arrestert etter å blogget om hva som skjedde under Safranrevolusjon i 2007.
Foto: ukjent.

Nay Phone Latt var den mest kjente bloggeren den høsten. Han ble arrestert i 2008 og dømt til 20 års fengsel, som senere ble redusert til 12 år. Etter 2007 har burmesiske myndigheter forbudt alle bloggplattformer og bloggere har vært på leting etter andre steder hvor de kan kritisere militærregimet.  

- Vi bør være bevisste på hvordan vi kan benytte sosiale nettverk. Vi gikk bananas med bloggene da det ble populært blant lesere, men vi fikk en teknologisk utfordring da plattformene ble forbudt. Senere oppdaget vi Facebook som er et bedre sosialt nettverk enn bloggen, sier IT-studenten Ko Thu.

Forskjellen mellom blogg og Facebook er at en melding raskt kan legges ut på Facebook og at det kan føre til en umiddelbar utveksling av kommentarer og svar.

Utveksler nyheter og informasjon
Facebook er et nyttig verktøy for en frilansjournalist som Nyein. Hvis det ikke er noen nyheter så kan han alltid finne noe på Facebook. Zaw Zaw, som jobber som webutvikler, har også stor nytte av Facebook:

- Jeg er avhengig av å sjekke Facebook en gang om dagen. Der kan jeg finne ut hva vennene mine gjør. Siden vi jobber med IT kan vi også dele ny teknologi med hverandre, sier han

Det er vanlig i dag å se at noen mennesker bruker Facebook som sin egen kanal. De bruker Facebook for følelsesmessige utbrudd og skriver om sine problemer, frustrasjoner og depresjoner. Folk bruker også Facebook til å synliggjøre sine meninger og politiske standpunkter. På den måten finner de sympatisører for sine politiske ambisjoner. Politiske aktivister har åpent gjennomført signaturkampanjer for løslatelse av politiske fanger på Facebook og samlet tusenvis av signaturer fra burmesiske personer fra hele verden.

Just Do It, en av mange kampanjer på Facebook.

En Facebook-side som oppfordrer til revolusjon i Burma heter Just Do It Against Military Dictatorship (Just Do It). Den ble satt opp 13. februar i år på bursdagen til nasjonalhelten Aung San. Gruppen deler politiske arrangementer som Day of Diginity 18. august: "Da vil vi gå sammen og kreve løslatelse av alle politiske fanger.”

De fleste politiske kampanjer på Facebook går under ulike titler som Free Burma’s Political Prisoners Now! eller under tittelen til politiske partier eller organisasjoner. Støttespillere av regimet benytter samme sted til å angripe politiske aktivister og opposisjonen. Mange av regimets støttespillere har registrert seg på Facebook med falsk identitet og går til verbale angrep mot politiske aktivister.

Noen av disse er burmesiske militæroffiserer som studerer eller har studert i Russland. En bruker deklarerte helt åpent på sin profil at ”han hater Daw Nyu (fornærmende betegnelse for Aung San Suu Kyi) og hennes allianse.“

Maktens menn opptrer under falske navn
Det er et paradoks at regimets støttespillere i utlandet bruker falsk identitet for å fornærme opposisjonen mens politikere, mediefolk og kjente personer som lever i Burma opererer under fullt navn vel vitende om at de kan risikere arrestasjon for sine meninger.

Det blir ofte konflikter på Facebook mellom demokratiaktivister og den yngre generasjonen burmesiske militære med erfaring fra Russland. Med en gang noen poster en kontroversiell melding på veggen begynner folk å kommentere. Folk skyter meldinger mot hverandre og språkføringen blir etter hvert provoserende og usaklig. Det blir som en slagmark online.

En som ble verbalt angrepet forteller at han ble redd for å bruke Facebook etter dette ”fordi mange brukere blir veldig opprørte og bruker sterke ord som våpen. De kan raskt gå for langt overfor andre deltakere i diskusjonen”.

Hnin Pwint, en burmesisk Facebook-bruker som for tiden studerer i England, sier det slik:

- Å bruke Facebook er som å male mitt eget ansikt. Avhengig av hvordan jeg maler kan jeg skape venner eller fiender.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget