Bilde: Norsk holdning til Burma naiv? 
Kilde: Kjetil Elsebutangen, UD.

Norsk holdning til Burma naiv?

Tips en venn  • Utskriftsversjon Demokratiprosessen • 18. oktober 2011

Statssekretær Espen Barth Eide besøkte nylig Burma og uttrykte entusiastisk at utviklingen under den nye presidenten går så fort i svingene at man nesten ikke rekker å henge med. Er han naiv eller er norsk støtte klok politikk?

Burma løslot langt færre politiske fanger enn forventet forrige uke i forbindelse med masseløslatelsen i forrige uke. Statssekretær Espen Barth Eide besøkte Burma rett før de annonserte løslatelsene og bidro i sterk grad til å skru opp forventningene, skriver Camilla Buzzi i et innlegg på Nye Meninger (se også på engelsk i Irrawaddy med flere kommentarer).

I et intervju med NRK slo Barth Eide fast at Burma er i begynnelsen av en omfattende omlegging mot fullverdig demokrati. Dette er en diagnose som fortsatt mangler fundament fordi det er for tidlig å si, mener Buzzi. Statssekretæren har gjentatte ganger avdekket Norges mangelfulle forståelse av forholdene i landet. Buzzi mener Barth Eide og Norge vil tjene på en dialog med et bredere lag av den burmesiske befolkningen.

Uten bakkekontakt
- Det kan til tider virke som det er viktigere for UD å slå fast at utviklingen i Burma går i riktig retning enn å gi forholdene på bakken en seriøs vurdering, skrvier Buzzi.

Sist Barth Eide besøkte Burma i mars slo han fast at utviklingen i landet går i riktig retning. Dette stod i sterk kontrast til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter sin vurdering, som samtidig besøkte grenseområdene og ofre for væpnede konflikter. Rapportøren konkluderte med at det som skjedde i disse områdene var en betydelig hindring for demokratisk utvikling i Burma.

Norges støtte er klok politikk
Camilla Buzzi tar feil, mener Jørn Kristensen. Norges støtte til utviklingen i Burma er klok politikk, skriver han i et tilsvar på Nye Meninger.

- Det vi ser utfolde seg på den politiske scenen i Burma i disse månedene er nemlig uten sidestykke i landets historie siden militæret tok makten i 1962, skriver Kristensen.

Det vil ta tid å endre et land etter 50 år med militærdiktatur. President Thein Sein har en enorm utfordring, men har likevel iverksatt et ambisiøst reformprogram. Det er i Vestens egen interesse å støtte den pågående utviklingen i Buma, hevder Kristensen.

Kristensen farer med grov penn over utviklingen i landet, svarer Buzzi i nytt innlegg og understreker at Burma har opplevet mange dramatiske omveltninger i sin relativt korte historie som selvstendig stat. Hun imøtegår også Kristensen påstand om at økt bistand nødvendigvis vil bidra til de reformer Vesten ønsker.

Det internasjonale samfunn må opprettholde krav om løslatelse av alle politiske fanger
Den norske Burmakomité ønsket løslatelsene i forrige uke velkommen som et positivt skritt i riktig retning, men understreket samtidig at alle politiske fanger må løslates.

- Vi ønsker å se alle politiske fanger løslatt før vi snakker om reelle forandringer i Burma. Dette har vært et klart krav fra Aung San Suu Kyi og demokratibevegelsen. Det har vært flere positive signaler fra president Thein Sein de siste månedene, men det er viktig at det internasjonale samfunn står klart på særlig to krav: løslatelse av alle politiske fanger og nasjonal våpenhvile, sa Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomité i en pressemelding.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget