Bilde: Lokalbefolkningen kritisk til Shwe-prosjektet 
Kilde: Yangon Press International

Lokalbefolkningen kritisk til Shwe-prosjektet

Tips en venn  • Utskriftsversjon Samfunnsansvar • 26. januar 2012

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": Det kontroversielle utviklingsprosjektet går gjennom mange uberørte områder som er rike på naturressurser i Arakan-staten.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma.

Tekst og foto: Yangon Press International (YPI)

Gassledningen til Shwe Gas i Arakan-staten langs Burmas vestkyst er finansiert av kinesiske midler. Shwe-prosjektet har ikke bare tiltrukket kinesiske investorer, men også investorer fra Korea, Singapore, Thailand og India. Det koreanske selskapet Daewoo International har investert i utstyr til offshore gassdrilling og en undersjøisk naturgassledning.

Kinesiske energiselskaper, inkludert det statlig eide China National Petroleum Corporation og China National United Oil Corporation har i stor grad vært involvert i dypvannskaier, i oljelagring på øyen Maday og i konstruksjonen av traseen hvor gassledningen som skal frakte gass fra Burma til Kina skal ligge.

I rapporten Sold Out, fra den Thailand-baserte organisasjonen Shwe Gas Movement (SGM), ble det presisert at den 2800 kilometer lange ledningen årlig skal pumpe 12 milliarder kubikkmeter med naturgass til Nanning i det sørvestlige Kina. Der skal gassen hovedsakelig brukes til å generere elektrisitet til den kinesiske befolkningen. Et viktig bidrag for utviklingen i den kinesiske regionen.

I tillegg skal 1100 kilometer med rørledning årlig transportere rundt 22 millioner tonn med olje som kommer fra Afrika og Midtøsten til et raffineri i Kunming, også i det sørvestlige Kina. Dermed kan Kina ikke bare hente gass fra Burma, men også olje fra Afrika og Midtøsten. Salget av gass fra Shwe-prosjektet kan gi burmesiske myndigheter en årlig inntekt på omtrent 29 milliarder dollar de neste 30 årene.

Menneskerettighetsgrupper har kritisert kommersielle aktører og myndigheter som er involvert i prosjektene fordi de mener at de bidrar til menneskerettighetsbrudd ved å investere i prosjektene.

Earth Right International, en Thailand-basert menneskerettighets- og miljøorganisasjon, kritiserte Norges myndigheter fordi Norges Pensjonsfond Utland, verden nest største statlige fond, har investert 4,7 milliarder i 15 selskaper som operer i Burma og er anklaget for å være skyldig i grove menneskerettighetsbrudd.

Følger for lokalbefolkningen
Det største problemet for lokalbefolkningen i landsbyen Kyauk Phyu er ødeleggelsene som er forårsaket av tunge kjøretøy som raserer veiene. ”Det er ikke lenger veidekke på hovedveien i Kyauk Phyu fordi den benyttes daglig av tung transport. Nå er veiene i svært dårlig fatning fordi veidekke er erstattet med steiner” kan Musa (32), en lokal beboer fortelle. ”Tykke jernbjelker har blitt benyttet for å styrke broene slik at de tåler de tunge lastebilene, men allikevel er det flere broer som allerede er blitt ødelagt”, legger han til. Lokalbefolkningen har allerede sendt et klagebrev til statlige myndigheter der de har tatt opp problemet med de ødelagte veiene.

De fleste i beboerne i landsbyen vet lite og viser lav interesse for prosjektet til Shwe Gas. Mange tviler også på at prosjektet vil gagne lokalbefolkningen. I dag preges landsbyen av mennesker i sine blå og gule arbeidsuniformer og økte husholdningspriser har skapt store utfordringer for mange av landsbyens kvinner som styrer husholdningsøkonomien. ”Jeg vet ikke hvordan vi skal dra nytte av gassprosjektet, nå er det vanskelig og hanskes med de økte prisene på dagligvarer”, kan en kvinne i 50-årene fortelle. ”Før kostet en kilo kjøtt 6000 kyat, rundt 40 kroner, men nå må vi betale det dobbelte”, legger hun til.

Konfiskering av land og økte priser på eiendom
Som med flere andre industriprosjekter er konfiskering av land et stort problem. Lokalbefolkningen i området der Shwe Gas skal bygge sine gassledninger livnærer seg av fiske, jordbruk og tradisjonell oljeutvinning. Mer enn 200 dekar av dyrkbart land ble konfiskert som følge av prosjektet. I flere av tilfellene ble det gitt en fornuftig kompensasjon, men det eksisterer i følge rapporten fra SGM, flere korrupsjonssaker mellom myndighetene og lokale bønder.

Kinesisk byggeplass til Shwe-prosjektet.

I Sold Out, rapporten fra SGM, ble det påpekt at i den 793 kilometer lange traseen der gassledningen skal bygges er preget av konflikt mellom væpnede etniske grupper og Burmas beryktede militærstyrker. Nylig ble 33 burmesiske militærbataljoner utplassert i 21 distrikter langs traseen. På begge sider av den 15 meter brede veien i prosjektområdet har det blitt uplassert militærposter fra der offshorekabelen starter ved Burmas kyst og helt til oljefabrikken.

En bonde fra landsbyen Gonchwein kan fortelle at ”selskapet som skal bygge ut gassledningen kjøpte min jord og betalte det tidobbelte av vanlig pris”. Men en annen bonde, Kyaw Mya fikk en langt lavere pris for sin eiendom. ”Mitt jordstykke ble konfiskert i forbindelse med prosjektet. De lovet at jeg skulle få kompensasjon, men så langt har jeg kun mottatt halvparten av den lovede kompensasjonen. Det er også usikkert når jeg vil motta resten”, kan han fortelle.

Lokale beboeres levebrød har blitt monopolisert av selskapene som har tilknytning til prosjektene og dyrkbart land har blitt konfiskert. Det har også blitt innført restriksjoner i fiskeområder og det har blitt oppfordret til å slutte med tradisjonell oljeutvinning. Eiendoms- og leiepriser har også steget siden prosjektets oppstart i området.

”Vi har hørt at selskapenes normale pris for et dekar er på omtrent 900 000 kyat og at de vil gi kompensasjon for tre år” forteller Saw Aung, en 63-år gammel bonde fra landsbyen Pya Tae.

Uansett om bøndene ville selge sin mark eller ikke så var det allerede avgjort at deres land ville tilfalle prosjektet. ”Mitt lille stykke land var ikke særlig verdifullt og jeg ville ikke selge, men hva kan jeg gjøre med det nå?” spør bonden Kyaw San Thar. Men kinesiske investorer har også gitt en høy pris for jordstykker som ligger tett på prosjektområdene ved landsbyen Kyauk Phyu.

Hotellbransjen har kommet styrket ut av nærværet av nykommere og prosjektansatte som preger byen. Men husleia har også steget fordi kinesiske, indiske og koreanske arbeidere presser prisene opp.

Nye arbeidsmuligheter?
Utenlandske investorer fra Korea, Kina, India og Singapore står bak prosjektet, men det har i liten grad bidratt til å opprette nye arbeidsplasser for den lokale befolkningen.

Myint Associate Company er et lokalt agentselskap under Daewoo International som ansetter kvalifisert arbeidskraft til prosjektet. Selskapet innhentet sine fagarbeidere fra Rangoon, men de lokalt ansatte fra Arakan fikk kun jobber i grovarbeidet. Kinesiske selskaper har til og med hentet inn arbeidskraft fra Kina, sjelden har de benyttet seg av det lokale arbeidsmarkedet.

”Det er mange av oss som ønsker jobb i et så stort prosjekt som dette fordi lønna er god, omtrent 6000 kyat, ca 40 kroner om dagen, en god sum for lokalbefolkningen” kan en ufaglært arbeider fra Gonchwein fortelle. Men 23-år gamle Nyi Lay sa opp sin jobb som følge av hardt arbeid. ”Det er som en arbeidsleir. De forventer at vi skal jobbe i ett fra 7 om morgen til 6 på kvelden”.

SGMs rapport pekte også på at lokalbefolkningen ikke er ansatt i prosjektet og at de ikke får være med på å høste godene. Selskapene som driver prosjektene har i følge rapporten gjort lite for å ta i bruk den lokale arbeidskraften, de har gitt lite opplæring til innbyggerne og kunnskapsutveksling mellom selskapet og befolkningen har vært lav. Tusenvis av arbeidere har blitt fraktet til prosjektet fra Kina noe som har overlatt få arbeidsmuligheter til lokalbefolkningen. Dette har også ført til få muligheter til å erverve en stabil deltakelse i prosjektet for landsbyens beboere og det har nesten ikke blitt bygget opp relevant lokal arbeidskompetanse for prosjektet.

Arakan Oil Watch, en menneskerettighets- og aktivistgruppe har fordømt Shwe Gas-prosjektet fordi den mener at de involverte selskapene bryter internasjonale miljøstandarder, viser til liten grad av åpenhet og manglende ansvarlighet, bidrar til menneskerettighetsbrudd og ødelegger det lokale livsnæringsgrunnlaget.

Les mer om Shwe-prosjektet her.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget