Bilde: Naypyidaw - Burmas nye fort 
Kilde: Yangon Press International

Naypyidaw - Burmas nye fort

Tips en venn  • Utskriftsversjon Demokratiprosessen • 01. mars 2012

NY ARTIKKEL I SERIEN "STEMMER FRA BURMA": Bergtatt av den fremmede stillheten i Burmas nye hovedstad Naypyidaw hvor de seksfils brede motorveiene lyses opp av neonskilt, kun innrammet av landskapet og risåkrene er det fraværet av trær, biler og mennesker som preger byen.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma.

Tekst og foto: Myat Min, Yangon Press International

Dette er Burmas nye hovedstad kjent som Naypyidaw, kongenes dal. Naypyidaw ble offisielt bygget for intet mindre enn seks år siden. Byen ble bygget som del av strategien til regimets fremtidig planer, et regime som har regjert siden kuppet i 1962. Selv om byen ligger over 300 km nord for Rangoon er infrastrukturen svært annerledes.

En lignende plan ble også gjennomført av britene når de trakk sine soldater tilbake under den japanske okkupasjonen av Burma under andre verdenskrig. Men den dag i dag dreier det seg ikke om tilbaketrekking slik det gjorde under krigen, men om å erverve seg kontroll over landet fra den avsidesliggende hovedstaden Naypyidaw så lenge som mulig.

Den nye hovedstaden ble inndelt i ulike soner: militærsoner, ministerienes soner, boligområder, hotellsoner og ulike shoppingområder. Blant de ulike sonene skiller militærsonen seg ut fordi den er stengt av for offentligheten. Der bor høytstående offiserer, nøkkelpersoner i regjeringen og familiemedlemmer av den pensjonerte diktatoren og generalen Than Shwe og allierte av han.

Det inngjerdete militærområdet hvor den årlige militærparaden finner sted var bygget som en stor betongplass hvor mindre luftfartøy også kan lande.

Den indiske journalisten Siddhart Varadarajan beskrev Naypyidaw som den ultimate forsikringen mot et regimeskifte, et mesterstykke i byplanlegging designet for å hindre fremtidige og fargerike revolusjoner med geometri fremfor stridsvogner og vannkanoner.

Regimet har allerede flyttet sin administrative virksomhet til den nye hovedstaden. Derfor spiller det en liten rolle hvor resten av landets befolkning som ønsker seg en ny ledelse bor, når landet fortsatt kan bli styrt fra den avsidesliggende hovedstaden.

I hovedstaden har regimet sin egen kringkasting, egne militærstyrker og nok mat og ressurser til å kontrollere hele landet. Skulle det dukke opp uventede tilfeller kan regimet søke tilflukt hos Kina, sine gode naboer i nord for assistanse eller asyl.


Ny hovedstad – nye tider?
Etter valget i 2010 som ble fordømt av internasjonale observatører for valgfusk og fordi generalene kun byttet ut sine militæruniformer til sivile drakter i hva som har blitt til den sivile regjeringen vi ser i dag gjør at de samme mennene nå sitter med sine nye antrekk i parlamentet i deres nye hovedstad. Den store forskjellen i dag er at kongedømmet til de tidligere diktatorene er preget av et internasjonalt nærvær av diplomater, journalister og investorer samt parlamentsmedlemmer fra andre regioner og stater i Burma.

Det hersker tvil om at den nye hovedstaden aldri kan bli så stille som den en gang var før valget i 2010. Men et område skiller seg ut, militærområdet, som nå er preget av en større stillhet og fortsatt er området utilgjengelig for allmennheten. 

Et fort med mange fasiliteter
Et stort antall regjerings- og myndighetsansatte ble tvunget til å flytte til Naypyidaw. Svært mange av både familie familiemedlemmene til de høytstående offiserene og offiserene selv ser ikke ut til å trives i hva mange anser som en dørgende kjedelig by.

For å blidgjøre offiserene og deres slektninger har det blitt bygget vannfontener, hager og parker, zoologisk hage, shoppingsentre, kinoer og golfbaner. Det har også blitt bygget et religiøst landemerke i hovedstaden som sto fredig i 2009. En kopi av Shwedagon pagoden i Rangoon som har fått navnet Uppatasannti pagoden, hvilket betyr fredspagoden.

Selv om Naypyidaw ble bygget for å gi landet en ny hovedstad skotter det på kvaliteten. Dette får også dyrene i dyreparken merke. De får lite skygge fra de alt for små trærne som er plantet, den afrikanske løven ser tørst ut i den lille menneskelagde jungelen, sjiraffene strekker seg mot turistbussene etter mat og Himalaya-bjørnene lider av håravfall som følge av temperaturendringen og de har lært seg å tigge etter mat av de besøkende. Hadde dyrene kunnet snakke vil de kanskje fortalt oss om endringen vi ser i dagens Burma er genuin eller ikke. Men det er ikke bare dyrene i dyrehagen i Naypyidaw som lider av regimets nye hovedstad. Også et stort antall myndighetsansatte har fått merke byens negative sider.

Men til tross for dette blir de myndighetsansatte vartet opp med langt bedre fasiliteter enn øvrige ansatte i det burmesiske statsapparatet. Boliger med gratis kabel-TV og elektrisitet og vann 24 timer i døgnet erstatter noe av friheten. Og om de kjeder seg kan de shoppe, selv om flertallet av de lavtstående offiserene ikke har råd til å handle i Naypyidaw grunnet de høye prisene som preger byen.

Det hender at beboere fra andre byer i nærheten kommer for å oppleve neonlysene som skiller Naypyidaw fra andre landsbyer hvor det ikke er neonlysene som lyser opp natten, men stjernene. 

Skribenten Hannah Bech beskrev hovedstaden som en samling av kamptrøtte generaler, hvor byplanleggingen minner om et fort med en uhyre stor militærsone gjennomhullet av ganger og utilgjengelig for allmennheten hvor landets leder har søkt tilflukt.

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget