Bilde: Granskningskommisjon - et nødvendig steg for fred og forsoning 
Kilde: FN/Devra Berkowitz

Granskningskommisjon - et nødvendig steg for fred og forsoning

Tips en venn  • Utskriftsversjon Fred og forsoning • 05. oktober 2012

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": I over fem tiår har protest betydd sterk konfrontasjon mot det tidligere militærdiktaturet i den autoritære staten Burma.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma.

Av Mon Mon Myat
Yangon Press International

For kort tid siden var det nøyaktig fem år siden Safranrevolusjonen, ledet an av buddhistiske munker, ble møtt med vold av regimet. Flere munker mistet livet, og en japansk journalist ble skutt på åpen gate i Rangoon, landets gamle hovedstad.

I dag er situasjonen annerledes. Gatene er fylt av arbeidere, bønder, alminnelige borgere og ofre fra konflikter i de etniske statene som alle har krav til myndighetene. De ber om at deres behov imøtekommes, og streiker er nå blitt vanlig over store deler av landet, etter at myndighetene har startet overgangen til parlamentarisk demokrati etter valget i 2010.

Tross lokale og internasjonale oppfordringer og formaninger gjennom mange år er Burma fortsatt preget av en av verdens lengstvarende borgerkriger, og det er fortsatt ett av verdens fattigste land. Flere kritikere har påpekt at Burma kun er i en tidlig fase av en demokratiseringsprosess, tatt i betraktning av militærstyret som har regjert i femti år.

Fred og forsoning
Før noe annet trenger Burma fred og forsoning. Uten det vil transisjonen som er i gang fremstå som lite bærekraftig. Fredsprosesser har blitt initiert av representanter fra burmesiske myndigheter for å skape tillitt i våpenhvileavtalene med etniske opprørsgrupper som Karen National Union (KNU), Kachin Independence Oraginazation (KIO), Shan State Army (SSA) og andre væpnede grupper. 

Det norske initiativet
Det norskledede fredsinitiativet Myanmar Peace Support Initiative (MPSI) som skal støtte opp om våpenhvilene har blitt utformet i samarbeid med myndighetene, ikke-statlige væpnede grupper samt politiske grupper og sivilsamfunnsaktører. MPSI skal i tillegg spille en rolle i fredsprosessen ved at man blant annet skal bistå internt fordrevne og gjennom positive konsultasjoner mellom ulike aktører på bakken. Foruten dette, bør det i MPSI også tas hensyn til menneskers minner i en forsoningsprosess. Flere ofre og deres familier er sterkt preget av vonde minner som følge av menneskerettighetsbrudd, utført av det burmesiske militæret, etniske opprørsgrupper eller All Burma Student Democratic Front (ABSDF), en gruppe studenter som flyktet etter opprøret i 1988 og tok opp kampen mot regimet.  

Særlig har massakren nord i Burma, hvor brutale torturtilfeller ble gjennomført av ABSDF-medlemmer tatt plass i kollektive minner hos flere burmesere. Minnene har vært traumatiske for flere av de involverte, og det har de siste tyve årene, under militærstyret, bygget seg opp sterke negative følelser. Da tidligere ledere av ABSDF, som Dr. Naing Aung og Moe The Zon reiste tilbake fra eksil for å forhandle med myndighetene i Burma ble disse følelsene på ny satt på prøve. Familier av ofre har bedt om rettferdighet for å gjenreise verdigheten til deres nære og kjære som brutalt ble myrdet og drept på unionsdagen i 1992, nord i landet av ABSDF.

Blant omtrent 300 studenter i den nordlige ABSDF-hæren, ble rundt en tredjedel av disse beskyldt for å være spioner fra militærregimet og følgelig arrestert. Femten av disse studentene ble halshugget, noen få greide å flykte fra interneringssentrene og reise hjem.

Granskningskommisjon
Tomas Quintana, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma, ba kun kort tid etter valget i 2010 om at det skulle opprettes en granskningskommisjon for å undersøke brudd mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Burma. Men David Scott Mathieson, Burmaekspert i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, hevdet at det var lite trolig at en slik kommisjon ville bli opprettet grunnet motstand fra medlemmer i FNs sikkerhetsråd fra Kina og Russland.

Men en granskningskommisjon er et viktig og elementært skritt i retning av å avdekke sannheten og arbeide mot en forsoning. Derfor er det også viktig at en slik granskingskommisjon ikke ender med bare å etterforske forbrytelser mot menneskeheten og krigshandlinger utført av det burmesiske militæret, men at etterforskningen også rettes mot samtlige grupper som har begått forbrytelser i konfliktområder.

Forsoning
Situasjonen i dag gjør at forsoning er et nødvendig steg om man skal være rustet til å komme seg videre fra traumatiske følelser og de vonde minnene. Folks betraktninger av ABSDF-masakren nord i Burma viser at søken etter sannhet er et presserende behov som må påbegynnes før man kan arbeide videre mot fred. En offentlig høring kan således være et viktig ledd i en søken etter sannhet slik at familier av ofre gis muligheten til å forsone seg med gjerningsmennene.  

Om både ofrenes familier og tidligere gjerningsmenn kan etablere en dialog, vil mye være gjort med tanke på veien videre mot en forsoning mellom partene. Hvis familier av ofre kan akseptere unnskyldningene fra deres fiender, og gi tilgivelse, vil dette også være et viktig skritt på veien mot en forsoning.

Flere ber nå om en gjennomgang av hva som faktisk skjedde under ABSDF-masakren. Derfor er det viktig at den kommende prosessen bør gjennomgå de ulike hendelsene nøye, og i de rette instansene. Om dette går bra kan disse erfaringene bli et eksempel til følge for andre forsoningsprosesser i Burma.

Dr Than Htut Aung, en velkjent mediemagnat og tidligere aktivist fra opprøret i 1988, fortalte i et intervju med magasinet Popular Journal at: ”Uten å tilstå sine ugjerninger, vil aldri den som har begått ugjerningene få en rolle i det fremtidige Burma”.  

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget