Bilde: Hvem står bak volden mot Burmas muslimer? 
Kilde: Democratic Voice of Burma

Hvem står bak volden mot Burmas muslimer?

Tips en venn  • Utskriftsversjon Sekterisk vold • 10. mai 2013

NY ARTIKKEL I "STEMMER FRA BURMA": Massakre i Burma er ikke uvanlig. I 1962 ble flere studenter drept, i 1988 ble demonstranter slaktet på gatene i Rangoon og en maidag i 2003 ble Aung San Suu Kyi og hennes følge overfalt i Depayin. Dette er bare noen av massakrene i Burmas moderne historie.

"Stemmer fra Burma" er en serie artikler skrevet for Den norske Burmakomité av journalister i Burma.

Skrevet av: Mon Mon Myat

Uansett om overfall har blitt utført av militæret eller grupper med tette forbindelser til militæret, har myndighetene gjentatte ganger vist liten vilje til handle. Hendelsene viser at rettssikkerheten i Burma er minimal. Kun når militæret har erklært unntakstilstander har voldelige opptøyer opphørt. Det tyder på at militæret er de eneste som sitter på makten til å definere hva rettssikkerhet er, og bør være, i det tidligere militærdiktaturet.

I forbindelse med opptøyene rettet mot den muslimske befolkningen i Meikhtila, annonserte myndighetene at de ville stille provokatørene til ansvar. Omtrent sytti mennesker som tok del i opptøyene har blitt arrestert. Men aller først tok myndighetene affære mot de muslimske eierne av gullsmedbutikken, som var stedet der krangelen mellom buddhister og muslimer startet, og senere førte til de voldelige opptøyene.

Hvordan startet det?
Opptøyene i Meikhtila stammer fra konflikten i Rakhine-staten året før. Konflikten i Rakhine blusset opp etter at en ung jente ble voldtatt og drept av muslimske menn i landsbyen Kyauk Ni Maw, vest i landet. Bilder av ugjerningen spredte seg på sosiale medier i mai i fjor, før landets myndigheter publiserte noe relatert til saken. Det er uklart om spredningen av bildene skyldtes en lekkasje fra politi eller myndigheter.

En uke senere tok en mobb, bestående av buddhister hevn. De overfalt og drepte ti muslimske pilgrimsreisende i Taungup, også i Rakhine-staten. Så langt har ingen blitt pågrepet for hevnaksjonen, som skjedde kort tid før den sekteriske volden i juni i 2012 i brøt ut for alvor.

I tillegg til konflikten i Rakhine-staten i fjor, pågår det en kamp på internett, særlig i sosiale medier og på blogger. Hatet mellom to grupper har vokst. Opptøyene i Rakhine-staten førte til at omtrent to hundre mennesker ble drept og over 16 000 hjem ble ruinert. 14 klostre, 45 moskeer og 3 skoler ble ødelagt, og over 70 000 mennesker ble hjemløse.

Etter opptøyene i fjor fikk den anti-muslimske bevegelsen ett nytt ansikt. U Wirathu, den nasjonalistiske munken, begynte å inkludere propaganda i sine religiøse taler. Han sto også bak kampanjen ”969”, som i følge han selv, representerer Buddha, Buddhas lære og munkeordenen. U Wirathu ble arrestert i 2003, for å ha initiert til religiøse konflikter, og løslatt i 2012, som en av mange som ble gitt amnesti.

969-kampanjen kom som et motsvar på det muslimske tallet ”786”, som benyttes av muslimer i Burma. Kyaw Soe, generalsekretær i organisasjonen All Myanmar Moulvi (Ulama al-Hague), hevder at ”786” ikke er forbundet med religion, men kun et symbol som benyttes av muslimske miljøer i Burma.

For kun måneder siden, var Kyaw Soe klar over faren for opptøyer mellom buddhister og muslimer, mye grunnet den store skaren av tilhengere til munken U Wirathu. Kyaw Soe advarte det muslimske miljøet, og ba de holde seg unna konfliktene.

Tidligere i år, har den anti-muslimske kampanjen rettet mot muslimer blitt organisert i full åpenhet av et knippe munker fra Mon-staten, sørøst i Burma. Hovedsakelig har kampanjen blitt drevet gjennom religiøse taler og DVD-er og klistremerker med anti-muslimsk budskap. Kampanjen oppfordret buddhister til kun å handle i butikker eid av buddhister, at buddhister må gifte seg med buddhister, og støtte opp om det buddhistiske lokalsamfunnet.

Ashin Issaariya, som ble arrestert i 2007 for sin deltakelse i Safranrevolusjonen, var overrasket over regjeringens ignoranse av 969-bevegelsen. ”Det er særdeles merkelig at den burmesiske regjeringen og religionsministeriet tillot religiøse taler, som skapte spenninger mellom buddhister og muslimer. Etter Safranrevolusjonen i 2007, ble vi dømt til 15 år i fengsel kun for å benytte en e-postkonto. Jeg stiller meg derfor undrende til hvorfor regjeringen ikke tok til motmæle mot de som sto bak de anti-muslimske kampanjene.”

Kyaw Soe skrev i februar i år, en rapport til delstatsoverhodet i Yangon-divisjonen, hvor han ba om at religiøse grupper i Yangon, og andre byer, ble kontrollert for å hindre religiøse konflikter.

Kyaw Soe synes det er mistenksomt at myndighetene har latt kampanjen få vokse seg større. ”Frem til i dag har landets myndigheter ikke tatt et eneste initiativ til å stanse anti-muslimske taler og grupperinger. Det er trist”, forteller Kyaw Soe.

Ryktene florer på internett
Det er vanskelig å finne ut hvem det er som sto bak de voldelige opptøyene mellom etniske og religiøse grupperinger i Rakhine-staten i fjor, og i Meikhtila og det sentrale Burma i år. Krangelen i gullsmedbutikken i Meikhtila i mars i år spredde seg samme dag som ild i tørt gress på internett og i sosiale medier. Dagen etter hendelsen, startet massakren av muslimer i Meikhtila.

Innen ti dager ble spredde volden seg til 14 andre byer, hvilket resulterte i 43 døde, 86 skadde og over 1300 bygninger ble ramponert. Svært mange av disse var moskeer og muslimske skoler og hjem.

I likhet med Kyaw Soe, sa Min Ko Naing, lederen for 88 Generation Students, til lokale medier at han ikke var fornøyd med myndighetenes håndtering av situasjonen, og skuffet for at de ikke greide å stanse de voldelige opptøyene. Mange har kritisert lokale myndigheter for å bruke for lang tid for å få kontroll på opptøyene.

Basert på intervjuer av burmesiske muslimer i miljøet i Meikhtila, påpeker Kyaw Soe: ”at overlevende vitner kan fortelle at ulike mobber benyttet kniver av samme type, at de ga hverandre signaler med fløyter og drepte utelukkende muslimske menn. Tydelige beviser på at det var organisert. Vitnene kunne også fortelle at det fantes uekte munker blant mobbene, som tok av seg og brente sine kapper, samtidig som de brente ofrene”.

”Det peker i retning av at mobbene ble instruert av en gruppe mennesker som ville at muslimer skulle tas av dage, hvilket har likheter med et folkemord”, legger Kyaw Soe til. Han presiserer i tillegg at han ikke tror opptøyene er resultat av at buddhister og muslimer hater hverandre. I mange år har buddhister og muslimer levd fredelig side om side. Mange lokale buddhister i Meikhtila reddet livet til flere muslimer under de voldelige opptøyene.

Den burmesiske presidenten advarte politiske motstandere og religiøse ekstremister om å utnytte religioner for dyrke hat mellom mennesker av ulik religiøs tilhørighet. ”Slike handlinger vil ikke bli akseptert”, la presidenten til.  

Kyaw Soe, generalsekretæren i organisasjonen All Myanmar Moulvi, sa at ”presidentens tale indikerer at et knippe mennesker står bak volden. Kanskje en gruppe mennesker blant burmesiske myndigheter og militæret som ikke støtter opp om de demokratiske reformene, og som benytter situasjonen for å hindre videre utvikling”.

Konfliktene mellom etniske og religiøse grupperinger i Burma er en ripe i lakken for den demokratiske utviklingen i landet. Det gir den kvasisivile regjeringen et dårlig ry blant det internasjonale samfunnet.

”Hvis regjeringen ikke kan finne de ansvarlige for ugjerningene og de planlagte opptøyene, vil konfliktene blusse opp på ny”, avslutter Kyaw Soe.
 

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget