Bilde: En verdig fredsprisvinner! 
Kilde: Mizzima

En verdig fredsprisvinner!

Tips en venn  • Utskriftsversjon Rohingya • 14. februar 2014

Mohammad Usman Rana tar opp viktige spørsmål om overgrepene mot muslimer i Burma. Dessverre rettes kritikken mot feil person, mener Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité.

Audun Aagre
Daglig leder
Burmakomiteen 

Kortere versjon er på trykk i Aftenposten som svar på kommentar fra Mohammad Usman Rana: En verdig fredprisvinner? 

Overgrep mot muslimer i Burma, og spesielt mot rohingyamuslimer, er hjerteløst og uakseptabelt. Burmesiske myndigheter hevder folkegruppen er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, en oppfatning de fleste burmesere deler. I realiteten har noen rohingyamuslimer bodd innenfor grensene av dagens Burma i generasjoner, mens andre har innvandret ulovlig, ofte mot betaling til det burmesiske grensepolitiet.

Et lands regjering har det selvsagt ansvaret for sikkerheten av innbyggerne i landet. I forhold til overgrepene i Rakhine-staten har lokalt grensepoliti vært passive tilskuere, og noen ganger aktive deltagere, i drapene. Det er beklagelig at det internasjonale samfunnet, inkludert norske myndigheter, ikke har vært langt skarpere i kritikken mot den burmesiske regjeringen i denne saken. Den forrige regjeringen uttalte seg til og med i retning av at saken var et indre anliggende som burmesiske myndigheter selv måtte finne en løsning på. Og drapene fortsatte.

Hva med Aung San Suu Kyi? National League for Democracy, partiet hun leder, har ingen utøvende politisk makt, men ser ut til å vinne det planlagte valget i 2015. Aung San Suu Kyi nyter stor respekt. Kunne hun ha stanset drapene? Kunne hun bidratt til å gjøre situasjonen enklere for en forfulgt og statsløs folkegruppe? Fredsprisvinneren har kritisert et forslag om tobarnspolitikk for rohingyamuslimer, samt et bredt støttet lovforslag om å vanskeliggjøre ekteskap mellom muslimer og buddhister (signert av 2-3 millioner burmesere). Disse selvsagte innsigelsene har ført til sterke reaksjoner, inkludert forsøk på å ødelegge NLDs partikontor i Rakhine-staten og demonstrasjoner utenfor huset hennes i Yangon. Stadig flere munker angriper fredsprisvinneren og retter seg mot den sittende regjeringen, som de mener er bedre egnet til å ivareta de buddhistiske verdiene. For en måned siden var 20 000 munker samlet i Mandalay, og valgte å støtte eksisterende lovgiving som hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president, fordi hun var gift med en brite. 

Mens hun internasjonalt kritiseres for å ikke gå langt nok, kritiseres hun i Burma for å gå for langt i sin støtte for muslimene. Sannheten er at knapt noen har gått lengre. Å gå enda lengre vil være et politisk selvmord. De som profiterer mest på at Aung San Suu Kyi blir målskive for kritikken er det pro-militære regjeringspartiet, som altså de facto har ansvaret. Det er alltid viktig å rette skytset mot rotårsakene. Dette landet har levd 50 år under regime som brukte burmansk-buddhistisk sjåvinisme til nasjonsbygging, og undertrykkelsen av religiøse minoriteter, som muslimer og kristne, var en del av strategien.

Det er på tide å ta livet av floskelen om at buddhisme kun er en fredelig religion. På samme måte som ethvert menneske potensielt kan ty til vold, kan enhver religion potensielt brukes til voldelige handlinger. Det har man sett på Sri Lanka, og det ser man nå i Burma. Det er akutt å gi rohingyamuslimene beskyttelse. Deretter må man sørge for et konsistent lovverk slik at rohingyaer og bengalske innvandrere kan behandles i henhold til et lovverk i henhold til internasjonale standarder. Alle har et ansvar. Først og fremst burmesiske og bengalske myndigheter, som i realiteten har skapt et statsløst folk. Men også det internasjonale samfunnet og internasjonale organisasjoner.

Jeg deler altså Ranas bekymring fullt ut, selv om jeg er uenig i adressaten for kritikken. Aung San Suu Kyi er en verdig fredsprisvinner inntil videre. Om den burmesiske regjeringen er verdig den internasjonale hyllesten er jeg langt mer usikker på.

 

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget