Bilde: Sviktet da det gjaldt som mest 
Kilde: Kjetil Elsebutangen, UD.

Sviktet da det gjaldt som mest

Tips en venn  • Utskriftsversjon Norsk burmapolitikk • 24. november 2015

Aung San Suu Kyi og NLD vant valget etter tidenes valgskred. Espen Barth Eide tildeler seg en betydelig rolle i dette. Hvorfor står da Norge så lavt i kurs hos valgets vinnere, spør styreleder Harald Bøckman i Dagens Næringsliv.

Innlegget stod på trykk i DN 20. november 2015, som svar på Espen Barth Eides kronikk Lærdommer fra Myanmar 15. november.


Det har vært inspirerende å følge valgkampen og et historisk valg i Burma (Myanmar). Nå venter fem spennende måneder før en ny regjering tiltrer. Hvis det skjer, vil det være første gang på 55 år burmesere velger landets ledere. National League for Democracy (NLD) vant 80 prosent av de plassene som var på valg. Det sikrer regjeringsmakt og den neste presidenten.

Men fremdeles kontrollerer militæret tre av de viktigste departementene, med makt over forsvaret, politiet og administrasjonssystemet. Videre har de vetorett i grunnlovsspørsmål og utstrakt autonomi i forhold til militære operasjoner. Presidenten og hærsjefen har lovet å respektere velgernes dom, og vil om kort tid møte Aung San Suu Kyi. Dette er positivt. Samarbeidet mellom militæret og NLD vi bli avgjørende for landets fremtid.

Hva med Norges rolle i den lange prosessen som har ledet opp til valget? Her går det en utenrikspolitisk linje fra Erik Solheim og Jonas Gahr Støre til Espen Barth Eide, som har resultert i at Norge fått et frynsete rykte blant demokratibevegelsen. Strategien har handlet om normalisering av økonomiske og politiske relasjoner, og gradvis demokratisering gjennom økonomisk vekst og modernisering. Tanken er at dette ville skape en middelklasse, som gradvis ville kreve politiske endringer. Denne strategien var imidlertid sammenfallende med militærregimets egne strategier. Den ga samtidig Norge gode muligheter til å spille en framtredende rolle som diplomat og bistandsdonor, og slik fremme Norges egne utenriks- og næringspolitiske interesser.

Slik la Norge og Espen Barth Eide seg tett opp mot Thein Sein og presidentkontoret, med tilsvarende distanse til Aung San Suu Kyi og etniske grupper. Premissene for norsk politikk var satt av en regjering som burmesere sterkt mislikte. Det var en kortsiktig norsk strategi. Norge hadde liten tiltro til at den politiske opposisjonen kunne utgjøre et reellt politisk alternativ. Besøkene til Aung San Suu Kyi tok etter hvert form av rituelle knebøyninger. Allerede under sitt Nobelbesøk i Norge i 2012 veide Aung San Suu Kyi sine ord: Hun takket det norske folket for støtten gjennom mange og lange vanskelige år. Punktum. I et intervju med NRK i september i år var hun krystallklar i sin kritikk av den norske politikken som Espen Barth Eide var med å drive frem som blåøyd, for tett på en ikke-valgt regjering, og i for stor grad drevet av egeninteresser. Norges politikk styrket ikke de aktørene som folket beviselig ønsket som ledere i landet, men svekket dem.

Espen Barth Eide synes å ville ta æren for militærets plan, som ble lanserte i all offentlighet i 2003. Den hadde sju trinn, og skulle munne ut i et orwelliansk ”disiplin-blomstrende demokrati”. Norge ble en støttespiller for denne planen, som var grunnen til at både presidenten og hærsjefen hyllet Norges engasjement. De tette båndene til regimet, som skjedde på bekostning av den politiske opposisjonen, har imidlertid kostet Norge mange venner. Mange burmesere opplever at Norge sviktet når det gjaldt som mest. Det bør en tidligere utenriksminister ta inn over seg.

Espen Barth Eide hevder nedlatende at "burmakomiteer" ville overføre makten til NLD og Aung San Suu Kyi med en gang. Hvor har han det fra? Poenget har vært å fjerne militærets vetorett over en grunnlov som står i veien for demokratisering og fred. Ingen tror at militæret vil forsvinne fra politikken, men det bør ikke være Norges rolle å jobbe for at de skal bli. Interessant nok foreslo det pro-militære partiet, USDP, å fjerne militærets vetorett. Som kjent førte dette til at presidenten fjernet USDPs partileder i en væpnet aksjon i sommer. Mens Burmakomiteen har hatt en svært god dialog med Telenor og Statoil i en felles interesse i ansvarlige investeringer, var utenrikstjenesten under Espen Barth uinteressert i å lytte til en organisasjon som har arbeidet i Burma i 23 år, med en unik kontaktflate til den neste regjeringen, etniske grupper og etniske partier. 

Valget i forrige uke gjorde foreløpig slutt på den militære regien. Det militære partiet ble feid av banen i en grad de ikke hadde forutsett. Hvordan de responderer blir i overkant spennende. I beste fall kan dette bli et demokratisk vendepunkt. Det kan umulig være i Norges interesse at man har klart å rote til et godt forhold til den politiske opposisjonen.  Forhåpentligvis sørger dagens politiske ledelse i UD for at man nå jobber med, og ikke mot, de som har gått i bresjen for demokrati. Det har aldri vært viktigere.

 

 

 

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget