"When we arrived [at the recruit holding center] the soldiers asked us, "Would you like to join the army or would you like to go home?" Many of us said we'd like to go home. Then they took the thirty or forty of us who'd said that, stripped us naked, put us in the lockup and gave us just a tiny bit of rice (...). There were about sixty of us in a room the same size as this one [four to five meters square] (...) I don't think any were over eighteen. There were ten children who were just thirteen years old. The youngest was my friend who was eleven. He often cried because he didn't get enough food, and then he was beaten by the guards. I also cried often because I didn't want to join the army. I was beaten twice a day for crying (...) We couldn't sleep. There were also rats and ants in the room (...). For a toilet they'd dug a hole in the ground and it had a wooden cover over it (...). There was a terrible smell (...). Some of my friends were crying (...). Two or three boys got sick and died."

- Than Aung, rekruttert til den burmesiske hæren i 1997, 14 år gammel.

Verdens høyeste antall barnesoldater
Burma har verdens høyeste antall barnesoldater og antallet er økende. Det kommer fram i rapporten My Gun was as Tall as Me: Child Soldiers in Burma, utgitt av Human Rights Watch (HRW) i okt. 2002. Dette er til dags dato den mest omfattende rapporten om barnesoldater i Burma.

Majoriteten av barnesoldater finnes i den nasjonale hæren, som tvangsrekrutterer barn helt ned i 11-års alderen. Opposisjonsgrupper benytter også barnesoldater. Hæren i Burma er fordoblet siden de store opptøyene i 1988 og består i dag av rundt 350 000 mann, og utgjør med dette en av Sørøst-Asia største militærmakter.

"Frivillig"
Burmas militærmyndigheter, State Peace and Development Council (SPDC), hevder at alle soldatene er frivillige og at minstealder for rekruttering er 18 år. Dette stemmer ikke med utsagnene til tidligere soldater intervjuet til HRWs rapport, som sier at størstedelen av nye rekrutter er tvangsinnskrevet og at 35-45 prosent kan være barn.

Usikre tall
Det er vanskelig å gi noe nøyaktig tall på hvor mange barn som finnes i hæren, men HRW estimerer at opp mot 70 000 soldater er under 18 år. Andre har lavere tall.

Den burmesiske hæren har egne soldater hvis oppgave er å rekruttere barn. En vanlig prosedyre er å tilnærme seg gutter på tog, busstasjoner, markeder og andre offentlige steder. Guttene trues med fengsel hvis de nekter å la seg rekruttere. Guttene får ikke kontakte familie og blir sendt rett til leire for våpentrening, hvor de blir regelmessig slått og de risikerer en brutal straff hvis de forsøker å rømme. Flere gutter har blitt slått til døde etter rømningsforsøk.

Gutter helt nede i 12-års alderen er involvert i kamper mot opposisjonsgrupper og er tvunget til å utføre menneskerettighetsovergrep mot sivile, som å sette landsbyboere til tvangsarbeid, brenne ned landsbyer, og utføre henrettelser. Gutter i Burma i dag lever under konstant risiko for å bli plukket opp fra gaten, tvunget til å begå brutale overgrep mot landsbyboere, og å aldri få se sine familier igjen.

Væpnede grupper
Barn er også del av Burmas væpnede opposisjonsgrupper, men rekruttering av barn er generelt nedadgående da mange av disse gruppene har krympet i størrelse og ressurser de siste årene. United Wa State Army, den største gruppen, og Kachin Independence Army tvangsrekrutterer barn til sine styrker. Andre grupper, som Shan State Army, Karen National Liberation Army, og Karenni Army, bruker ikke tvang, men aksepterer barn som selv ønsker å bli del av styrkene.

Internasjonal lov forbyr rekruttering av barn under 15 år til en statshær eller til væpnede grupper. Rekruttering av barn er definert som krigsforbrytelse av Den internasjonale straffedomstolen. ILOs konvensjon for de verste former for barnearbeid (1999) definerer tvangsrekruttering av barn under 18 år til væpnede konflikter som en av de verste former for barnearbeid.

Hevet til 18 år
I 2000 godkjente FNs Generalforsamling en valgfri protokoll til Barnekonvensjonen, som hever minstealder for deltakelse i væpnet konflikt til 18 år og forbyr all tvangsrekruttering av barn under 18 år. Burma har ratifisert Barnekonvensjonen, men har ikke signert og ratifisert protokollen fra 2000.

Informasjonen er hentet fra HRWs rapport nevnt innledningsvis.