Til sammen stemte 26 av 27 millioner stemmeberettigede. Det er langt over de 51 prosentene som måtte avgi stemme for at folkeavstemningen skulle anses som gyldig. Munker, kriminelle (deriblant politiske fanger) og burmesere i ulovlig eksil (det vil si de aller fleste av de over en million burmesere som er i utlandet) har ikke hatt stemmerett i folkeavstemningen.
Med trusler og tvang skal valget vinnes
Etter folkeavstemningen var det mange rapporter om at folk hadde følt seg presset til å stemme ja, en del ikke trodde det spilte noen rolle og derfor enten ikke stemte eller stemte ja for ikke å få problemer, og at folk var redde for å miste jobben sin og derfor stemte i favør av grunnloven. Fra syklonområdene ble det meldt at folk ble tilbudt nødhjelp kun om de stemte ja. Fra hele landet ble det rapportert at folk fikk beskjed om at de allerede hadde stemt da de kom til valglokalene.
Les mer om syklonen på våre temasider om Nargis.
Hva nå?
Siden juntaen ifølge seg selv har fått et overveldende flertall for grunnlov, blir utfordringen framover hvordan man skal jobbe fram til det lovede parlamentsvalget i 2010. De fremste politisk aktive sitter fengslet eller lever i eksil. De som har fått en dom mot seg av militærjuntaens rettssystem, kan ikke stille til valg, ifølge den nye grunnloven. Dette vil skape store problemer, da det ekskluderer de fremste politikerne i landet. Aung San Suu Kyi har så langt ikke blitt dømt, men sitter i 'beskyttende varetekt'. Men på grunn av en av grunnlovens mange finurligheter, kan hun ikke stille som president, da hun har vært gift med en utlending.
Militæret kommer til å ha 25 prosent av setene i parlamentet. Disse setene skal utpekes direkte av militæret, og ikke av folket gjennom valg. Parlamentet skal etter planen kun samles én gang i året. Utøvende makt, regjeringen, blir derfor veldig sterk. Overhuset, underhuset og forsvarssjefen utpeker hver sin presidentkandidat. Av disse velges presidenten. De to andre blir visepresidenter. I tillegg utpekes en visepresident direkte fra militæret, så de har i praksis enten president og visepresident, eller to lojale visepresidenter.
Høyesterettsdommere vil utpekes direkte av presidenten, og det står ingenting i grunnloven om for hvor lenge. De skal godkjennes av parlamentet, men de har i realiteten liten myndighet til å hindre presidenten i å få de dommerne han ønsker.
Grunnloven som nå angivelig støttes av 92,4 prosent av burmesere, vil forlenge det militære styre i Burma. Om de går i uniform eller dress, legger den nye grunnloven opp til at det er militæret som sitter med makten også etter parlamentsvalget i 2010.
Oppdatert: 26.08.08
Les mer
For nyhetsartikler om folkeavstemningen, gå inn i vårt nyhetsarkiv og bruk søkeordene grunnlov, folkeavstemning eller valg.
Dybdeartikler:
