Burmas moderne historie

Burmas moderne grenser er strengt tatt ikke historiske, men en arv fra seksti års britisk kolonistyre som tok slutt i 1948. General Aung San, lederen for Burmas uavhengighetskamp, klarte å vinne de etniske gruppenes tillit ved Panglong-konferansen i februar 1947 og forene dem med burmanerne.

Alle gruppene som deltok i konferansen krevde uavhengighet fra britene. Mens Aung San ledet arbeidet med å forme den burmesiske union, ble han myrdet 19. juli 1947 i et attentat fra politiske konkurrenter. Senere viste det seg at britene også hadde hatt en finger med i spillet. Men dette skapte problemer for det kommende demokratiet, da Aung San fremsto som den klare leder for et uavhengig Burma og den eneste samlende figuren i landet.

 
Den burmesiske Union
I 1948 ble kolonistyret avsluttet og Den burmesiske union etablert. Det ble fra 1948 holdt demokratiske valg, men fraværet av en leder som var samlende for alle de etniske gruppene førte gradvis til svikt i tilliten mellom gruppene.


General Ne Win hevdet i 1962 at nasjonen var i ferd med å gå i oppløsning og gjennomførte samme år et kupp og innførte et styre som sikret hæren høyeste myndighet på alle områder. Burma har vært et militærdiktatur siden. Fra 1962 til 1988 isolerte general Ne Win og hans folk Burma fra verdenssamfunnet. Burma gikk i denne perioden fra å være ett av Asias rikeste land til ett av verdens ti fattigste. Hærens dominerende rolle ble sikret gjennom brutal makt og innføringen av et omfattende overvåkingssystem, bruk av tvangsarbeid, utenrettslige drap, etnisk rensing og tvangsflytting av hele befolkninger.

Demokratibevegelsen
I 1988 hadde Burmas folk fått nok og krevde sin rett. Munker, studenter og arbeidere ledet ikke-voldelige demonstrasjoner og generalstreiker over hele landet, med krav om demokratiske reformer. 8. august 1988. 8.8.88 som demonstrasjonene blir kalt har blitt en merkedag i burmesisk historie. Tusener tok ut i gatene i fredelig protest mot regimet.

De fredelige demonstrasjonene ble slått hardt ned på. Militæret åpnet ild og drepte tusener av ubevæpnede demokratiforkjempere i Rangoon. For å roe ned folket holdt de militære myndigheter, State Law and Order Restoration Council (SLORC), flerpartivalg i mai 1990. Det ble et valgskred for National League for Democracy (NLD), ledet av Aung San Suu Kyi (general Aung Sans datter).

NLD vant 392 av 485 plasser i parlamentet, til tross for juntaens maktbruk og at de fleste av partiets ledere var fengslet. Men militæret har ennå ikke akseptert resultatet og latt NLD få danne regjering. I stedet iverksatte SLORC en terrorkampanje mot NLD-medlemmer, folkevalgte og politiske partier.

Aung San Suu Kyi ble allerede i 1989 satt i husarrest og ble fratatt sin frihet i seks år. I 1997 endret juntaen navn til State Peace and Development Council (SPDC), uten at de dermed klarte å forbedre sitt omdømme som en paria i verdenssamfunnet.

Nobels fredspris
Aung San Suu Kyi er fortsatt et symbol på ikke-voldelig kamp for demokratiet. Hun har lykkes i å samle et mangfold av stemmer som krever at demokratiske friheter og menneskerettigheter blir gjeninnført. Nobelkomitéen ga Aung San Suu Kyi fredsprisen i 1991 som en anerkjennelse av hennes personlige mot og engasjement for demokrati. NLD arbeider fortsatt for fredelige løsninger og dialog.

Eksilregjeringen NCGUB
Sent i 1990 reiste en gruppe NLD-parlamentarikere, under ledelse av dr. Sein Win (Aung San Suu Kyis fetter), i eksil for å mobilisere internasjonal støtte for Burma. Med støtte fra andre burmesiske grupper dannet parlamentarikerne eksilregjeringen National Coalition Government of the Union of Burma (NCGUB).

NCGUB har siden samarbeidet med alle demokratikrefter og etniske minoritetsgrupper gjennom National Council of the Union of Burma (NCUB), samt andre eksilgrupper og studentgrupper. NCGUB står i spissen for kravet om en trepartsdialog mellom de etniske minoritetsgruppene, NLD og de militære myndigheter for å løse landets problemer.

NCGUB jobbet lenge for at det internasjonale samfunn skulle trekke økonomisk og moralsk støtte til diktaturet. Tatt utviklingen i betraktning har NCGUB over tid mistet sin noe av sin innflytelse.

Hva skjer nå?
Burmesere har ventet på demokrati siden Aung San Suu Kyi og NLD vant valget i 1990 - så langt forgjeves. Men reforminitiativene til den nåværende presidenten Thein Sein har skapt en optimisme i landet. Lenge har opposisjonen blitt forfulgt og forsøkt eliminert av militærregimet. Men etter at Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarrest for tredje gang i 2010 ser man at hun fortsatt er en samlende figur for den demokratiske opposisjonen. 1. april 2012 stilte hun som kandidat for NLD i suppleringsvalget og ble ikke overraskende valgt inn. 

30. mai 2003 ble Suu Kyi satt i varetekt av juntaen i forbindelse med et angrep på henne og hennes følge av juntaens støttespillere under en politisk reise, der over hundre av hennes støttespillere ble drept. Dette var, sammen med Safranrevolusjonen i 2007 (da munkene tok til gatene), blant de mest alvorlige angrepene på opposisjonen i Burma siden militærets massakre av fredelige demonstranter i 1988.

Veikart for demokrati
For å stagge internasjonal kritikk etter arrestasjonen av Suu Kyi i 2003, presenterte juntaen i august samme år et såkalt veikart for demokrati. Første steg var å samle landets grunnlovsgivende forsamling for å utarbeide utkast til grunnlov. Arbeidet startet 17. mai 2004, men det ble avbrutt flere ganger, senest i februar 2005, da juntaen bestemte seg for å utsette arbeidet til etter regnsesongen. Arbeidet ble ferdigstilt i oktober 2007 og grunnlovsforslaget ble presset igjennom en folkeavstemning kort tid etter at syklonen Nargis, som tok livet av nesten 140 000 mennesker, hadde feid over Irrawaddy-deltaet i mai 2008. Grunnloven la fundamentet for det omdiskuterte valget i november 2010 der generalenes parti Union Solidarity and Development Party (USDP) gikk av med seieren uka før Suu Kyi ble sluppet ut fra husarrest. I grunnloven heter det at 25 prosent av setene i parlamentet er reservert til militæret. USDP og militæret hadde derfor nesten 80 prosent av setene da parlamentet samlet seg for første gang 31. januar 2011. I suppleringsvalget 1. april 2012 vant NLD 43 av de 45 setene som stod på valg.  

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget