Alle gruppene som deltok i konferansen krevde uavhengighet fra britene. Mens Aung San ledet arbeidet med å forme den burmesiske union, ble han myrdet 19. juli 1947 i et attentat fra en politisk konkurrent. Dette skapte problemer for det kommende demokratiet, da Aung San fremsto som den klare leder for et uavhengig Burma og den eneste samlende figuren i landet.

Den burmesiske Union
I 1948 ble kolonistyret avsluttet og Den burmesiske union etablert. Det ble fra 1948 holdt demokratiske valg, men fraværet av en leder som var samlende for alle de etniske gruppene førte gradvis til svikt i tilliten mellom gruppene.

General Ne Win hevdet i 1962 at nasjonen var i ferd med å gå i oppløsning og gjennomførte samme år et kupp og innførte et styre som sikret hæren høyeste myndighet på alle områder. Burma har vært et militærdiktatur siden. Fra 1962 til 1988 isolerte general Ne Win og hans folk Burma fra verdenssamfunnet. Burma gikk i denne perioden fra å være ett av Asias rikeste land til ett av verdens ti fattigste. Hærens dominerende rolle ble sikret gjennom brutal makt og innføringen av et omfattende overvåkingssystem, bruk av tvangsarbeid, utenrettslige drap, etnisk rensing og tvangsflytting av hele befolkninger.

Demokratibevegelsen
I 1988 hadde Burmas folk fått nok og krevde sin rett. Munker, studenter og arbeidere ledet ikke-voldelige demonstrasjoner og generalstreiker over hele landet, med krav om demokratiske reformer. 8. august 1988 (8.8.88) er en merkedag i burmesisk historie. Tusener tok ut i gatene i fredelig protest mot regimet.

De fredelige demonstrasjonene ble slått hardt ned på. Militæret åpnet ild og drepte tusener av ubevæpnede demokratiforkjempere i Rangoon. For å roe ned folket holdt de militære myndigheter, State Law and Order Restoration Council (SLORC), flerpartivalg i mai 1990. Det ble et valgskred for National League for Democracy (NLD), ledet av Aung San Suu Kyi (general Aung Sans datter).

NLD vant 392 av 485 plasser i parlamentet, til tross for juntaens maktbruk og at de fleste av partiets ledere var fengslet. Men militæret har ennå ikke akseptert resultatet og latt NLD få danne regjering. I stedet iverksatte SLORC en terrorkampanje mot NLD-medlemmer, folkevalgte og politiske partier.

Aung San Suu Kyi ble allerede i 1989 satt i husarrest og ble fratatt sin frihet i seks år. I 1997 endret juntaen navn til State Peace and Development Council (SPDC), uten at de dermed klarte å forbedre sitt omdømme som en paria i verdenssamfunnet.

Nobels fredspris
Aung San Suu Kyi er fortsatt et symbol på ikke-voldelig kamp for demokratiet. Hun har lykkes i å samle et mangfold av stemmer som krever at demokratiske friheter og menneskerettigheter blir gjeninnført. Nobelkomitéen ga Aung San Suu Kyi fredsprisen i 1991 som en anerkjennelse av hennes personlige mot og engasjement for demokrati. NLD arbeider fortsatt for fredelige løsninger og dialog.

Eksilregjeringen NCGUB
Sent i 1990 reiste en gruppe NLD-parlamentarikere, under ledelse av dr. Sein Win (Aung San Suu Kyis fetter), i eksil for å mobilisere internasjonal støtte for Burma. Med støtte fra andre burmesiske grupper dannet parlamentarikerne eksilregjeringen National Coalition Government of the Union of Burma (NCGUB).

NCGUB har siden samarbeidet med alle demokratikrefter og etniske minoritetsgrupper gjennom National Council of the Union of Burma (NCUB), samt andre eksilgrupper og studentgrupper. NCGUB står i spissen for kravet om en treveis dialog mellom de etniske minoritetsgruppene, NLD og de militære myndigheter for å løse landets problemer.

NCGUB jobber for at det internasjonale samfunn skal trekke økonomisk og moralsk støtte til diktaturet.

Hva skjer nå?
Burmesere har ventet på demokrati siden Aung San Suu Kyi og NLD vant valget i 1990 - så langt forgjeves. I stedet har opposisjonen blitt forfulgt og forsøkt eliminert av militærregimet. Aung San Suu Kyi sitter i dag i husarrest for tredje gang.

30. mai 2003 ble hun satt i varetekt av juntaen i forbindelse med et angrep på henne og hennes følge av juntaens støttespillere under en politisk reise, der over hundre av hennes støttespillere ble drept. Dette var det mest alvorlige angrepet på opposisjonen i Burma siden militærets massakre av fredelige demonstranter i 1988.

Veikart for demokrati
For å stagge internasjonal kritikk etter arrestasjonen av Suu Kyi i 2003, presenterte juntaen i august samme år et såkalt veikart for demokrati. Første steg var å samle landets grunnlovsgivende forsamling for å utarbeide utkast til grunnlov. Arbeidet startet 17. mai 2004, men har blitt avbrutt flere ganger, senest i februar 2005, da juntaen bestemte seg for å utsette arbeidet til etter regnsesongen. Det er uvisst om, eventuelt når, arbeidet gjenopptas.

Aung San Suu Kyi ble ikke løslatt for å kunne delta i forsamlingen. Hennes parti, National League for Democracy, deltar derfor ikke grunnlovsarbeidet. Juntaen har fått sterk kritikk fra demokratibevegelsen og det internasjonale samfunn, som mener prosessen uten NLD har mistet all troverdighet.