Bakgrunn om Burma

Burma var lenge kjent som et av verdens mest brutale militærregimer, fordømt for grove brudd på menneskerettighetene og utsatt for internasjonale sanksjoner. I 2011 startet en reformprosess som overrasket en hel verden. I 2015 vant Aung San Suu Kyis parti det første frie valget på over 50 år. Men det er langt fram til Burma er et demokrati.

Burma ligger i Sørøst-Asia strategisk plassert mellom mektige naboer som India og Kina, samt Bangladesh, Laos og Thailand. Ifølge folketellingen våren 2014 er innbyggertallet drøyt 51 millioner. Etniske burmanere utgjør omlag 68 prosent av befolkningen. De andre viktigste etniske gruppene er chin, kachin, shan, karenni, karen, mon og rakhine som alle tilhører stater med samme navn. Burma er delt inn i disse sju statene og sju regioner: Sagaing, Mandalay, Magway, Bago, Yangon, Ayeyarwaddy og Tanintharyi. Regionene er hovedsakelig bosatt av burmanere. Foruten de etniske hovedgruppene er det et mangfold av mindre etniske grupper og tilhørende språk og dialekter. Buddhisme praktiseres av rundt 89 prosent av befolkningen. Kristne og muslimer utgjør hver fire prosent av befolkningen, mens ulike former for animisme også praktiseres av et mindretall av befolkningen (en prosent).

Burma er rikt på naturressurser som edelstener, tropisk tømmer, og energiforekomster både på land og offshore, men inntektene fra utvinningen av disse har i liten grad kommet befolkningen til gode. Den tidligere militærjuntaen benyttet store deler av inntektene til å bygge opp og opprettholde en av Sørøst-Asias største militære styrker på bekostning av helse, utdanning og infrastruktur.

Fra 1962 til 2011 var Burma ledet av skiftende militærregimer som slo ned på politisk opposisjon med jernhånd. Regimet stod for brutal undertrykking av etniske grupper. Flere væpnede etniske grupper kriget mot militæret for mer selvstyre og kontroll over ressurser i sine områder. Konflikten i Karen-staten er kjent som verdens lengste interne konflikter. Etter mer enn 60 års motstand signerte Karen National Union en våpenhvileavtale først i 2012. De fleste av gruppene inngikk våpenhvileavtale med militæret i løpet av 1990-tallet. Hvordan myndighetene møter krav om større selvbestemmelse, kontroll over naturressurser i de etniske statene og fordelingspolitikk vil være avgjørende for hvilken retning Burma går videre. 

Les mer om utviklingen av diktaturet og demokratibevegelsen under historie.

Nye tider
I november 2010 åpnet regimet for det første valget på 19 år. Det var på ingen måte fritt og rettferdig. Med sikker regi vant det militærstøttede partiet Union Solidarity and Development Party (USDP) 76,5 prosent av setene i parlamentene. Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi satt fortsatt i husarrest da valget fant sted. Partiet hennes, Nasjonal liga for demokrati (NLD), stilte ikke i valget i protest mot udemokratiske valglover. Kort tid etter valgresultatet var klart ble Aung San Suu Kyi løslatt fra husarrest, etter 15 år i husarrest til sammen siden 1989. Siste periode startet i 2003. 

I mars 2011 ble en sivil regjering innsatt under ledelse av president Thein Sein. Hans innsettelsestale ble lagt merke til internasjonalt og ga håp om nye takter. Den burmesiske opposisjonen, og mange med den, var fortsatt skeptisk da regjeringen i praksis kun hadde skiftet uniformen til sivile klær. Det var de samme som hadde slått hardt ned på demokratibevegelsen under diktaturet. 

President Thein Sein overrasket positivt og innførte en rekke reformer de neste par årene. Han lettet på ytrings- og pressefriheten, løslot politiske fanger og åpnet landet for utenlandske investeringer. Det ble lov å danne fagforeninger og holde forhåndsgodkjente demonstrasjoner. April 2012 ble det holdt suppleringsvalg. Denne gang stilte NLD og vant overlegent 43 av 45 seter på valg. Fra å være et demokrati-ikon har Aung San Suu Kyi blitt en politiker som må finne den vanskelige balansen mellom prinsipper og realiteter. Og det er der hun ønsker å være.

Høsten 2015 ble det holdt nytt valg i Burma, hvor Aung San Suu Kyis parti, National League for Democracy, vant en overbevisende seier. En egen paragraf i grunnloven myntet på NLD-lederen hindrer henne i være president. For å omgå dette opprettet hennes regjering posisjonen State Counsellor som gjør henne til landets de facto leder. 

Til tross for seier er NLD i praksis i en koalisjonsregjering med militæret. Grunnloven sikrer militæret en fjerdedel av setene i parlamentet og dermed vetorett i forslag om lovendringer. I tillegg har militæret kontroll over tre viktige departementer for henholdsvis innenriks, forsvar og grenseområder. Det virker lite sannsynlig at militæret vil være villig til å oppgi denne maktposisjonen. Utgangspunktet for reformprosessen er da heller ikke en plutselig valgt strategi, men er del av den tidligere militærjuntaens syv-stegs veikart for et ”disiplin-blomstrende demokrati” lansert i 2003.

Pågående konflikter
I juni 2011 ble den 17 år gamle våpenhvileavtalen mellom det burmesiske militæret og Kachin Independence Army brutt. Det har sendt tusener av sivile på flukt og organisasjoner rapporterer om store humanitære utfordringer og brudd på menneskerettighetene. Konflikten pågår fortsatt og har spredd seg til nord i Shan-staten. Samtidig startet historiske fredsforhandlinger mellom myndighetene og væpnede etniske grupper høsten 2013. Burmas ettertraktede naturressurser ligger i stor grad i de etniske delstatene. Kontroll og forvaltning av disse vil være grunnleggende spørsmål, sammen med grad av politisk selvstyre. Resultatet av forhandlingene vil være avgjørende for hele reformprosessen.

Muslimer, og rohingyaene spesielt, har fått det verre etter reformprosessen. I juni 2012 så Burma starten på en voldsbølge mot muslimer i Rakhine-staten, som også har spredd seg til andre deler av landet. Den muslimske folkegruppen rohingya er særskilt utsatt. Av FN regnes de som et av verdens mest forfulgte folk. Human Rights Watch advarer mot etnisk rensing. Rohingyaene ble fratatt statsborgerskap i 1982 og burmesere flest har en oppfatning av at de ikke hører hjemme i Burma selv om rohingyaene som folk har levd i landet i generasjoner. Myndighetene gjør lite for å stanse vold og overgrep. De hevder rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh. Tusenvis av rohingyaer har flyktet til nabolandet, men Bangladesh nekter å gi de flyktningstatus.

Norges rolle i Burma
Norge var tidlig ute med å opprette kontakt med militærregimet i årene forut for valget i 2010 og hadde flere høynivåbesøk. Da Burma fikk en sivil regjering var Norge i posisjon til å innta førersetet for det internasjonale engasjementet i landet. Norge har siden åpnet ambassade i Yangon, ledet det internasjonale initiativet for utviklings- og humanitær støtte til våpenhvileområder - The Myanmar Peace Support Initiative, økt samarbeidet med burmesiske myndigheter på flere områder, samt åpnet for norsk næringsliv. Telenor har blitt tildelt en av to lisenser for utbygging av mobilnettverket i landet. Statoil har blitt tildelt en blokk utenfor Rakhine-staten på vestkysten.

Norge har en lang historie i Burma og var regnet som en av demokratibevegelsens nærmeste støttespillere under militærdiktaturet. Etter at Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991 stod norske myndigheter bak hennes kamp for fred, demokrati og respekt for menneskerettighetene. Burma har endret seg etter 2011, så også det internasjonale engasjementet. Politisk opposisjon og sivilsamfunn ønsker åpenhet mot verden, utvikling og investeringer velkomment. Samtidig uttrykker mange en viss skuffelse over at norske myndigheter ser ut til å være mer opptatt av myndighetene i hovedstaden Naypyitaw enn av sine gamle venner blant den politiske opposisjonen.

”President Thein Sein fortjener ros for endringene, og norske diplomater fortjener klapp på skulderen for å ha grepet mulighetene. Samtidig er det påfallende å se hvordan synet på Norge har endret seg”, skrev Audun Aagre, daglig leder i Burmakomiteen, i avisinnlegget Norges vei i Burma i 2014.

Les mer om Burma (BBC):
* BBC: Landprofil og Profil: Asean
* Den norske ambasse i Myanmar
UDs landsider
Globalis
Landinfo.no
Burma på Wikipedia (engelsk) og Burma på Wikipedia (norsk)

Tips en venn

X

Nettsiden støttes av Norad | Design: Ingrid Apollon | Publiseringssystem fra Noop | Toppfoto: Simen Myrberget