Internasjonale hjelpeorganisasjoner og det internasjonale samfunn la sterkt press på juntaen for å få slippe inn med nødhjelp og hjelpearbeidere. Militærjuntaen nølte en periode med å ta imot internasjonal hjelp, men mandag 5. mai åpnet utenriksminister Nyan Win for støtte. Det var imidlertid svært få internasjonale hjelpearbeidere som fikk slippe inn. Muslimer fikk ikke delta. Norge var raskt ute med å bevilge ti millioner, og oppdaterte dette tallet til 50 millioner 11. mai. Etter giverlandskonferansen i Rangoon 25. mai, økte Norge bidraget til 100 millioner, gitt at hjelpearbeidere fikk tilgang til området.
Fem provinser ble rammet, deriblant den tidligere hovedstaden Rangoon. Infrastrukturen kollapset, vann- og elektrisitetsforsyningen brøt sammen og de rammede hadde rett og slett ikke tak over hodet. I tillegg var det regntid. Lik av dyr og mennesker fløt i drikkevannet.
Siden nødhjelpsarbeidet kom sent i gang fryktet hjelpearbeidere for store utbrudd av kolera og andre vannbårne epidemier og at dette ville føre til en ny bølge med dødsfall. Det har heldigvis ikke skjedd. Burmesere er generelt vant til ikke å motta hjelp fra staten og har sterk overlevelsesevne. Dessuten har lokale organisasjoner, leger og enkelte forretningsfolk gjort et imponerende arbeid, forteller organisasjoner og diplomater som har vært i kriseområdene.
Juntaens håndtering av krisen
Syklonen var ventet, men militærjuntaen iverksatte ikke tiltak eller informerte befolkningen slik at skadeomfanget kunne blitt mindre. Det ble riktignok opplyst om syklonen værvarselet på TV, men de fleste burmesere stoler ikke på værvarselet fordi det er kjent for å være korrupt.
Juntaen har tradisjon for å avvise internasjonal hjelp og å hindre informasjon i å komme ut i forbindelse med naturkatastrofer. Juntaen frykter at de skal miste kontroll over informasjonsstrømmen. Da tsunamien traff Sørvest-Asia i 2004 tok det lang tid før man fikk informasjon om skadeomfanget i Burma.
Syklonen kom på et uheldig tidspunkt for juntaen, rett i forkant av folkeavstemning om ny grunnlov 10. mai. Men selv historiens største naturkatastrofe var ikke grunn nok for juntaen til å endre planer, annet enn å gi de syklonrammede områdene 14 dagers utsettelse. Det var åpenbart at regimet ikke ønsket å slippe internasjonale hjelpearbeidere til før folkeavstemningen hadde blitt avholdt. De ønsket neppe vitner til bruk av press, trusler og krav om forhåndsstemming. Resultatet ble da også at 92,4 prosent av folket stemte ja til grunnloven, ifølge juntaen. Les mer om folkeavstemningen.
Oppfølgingen fra juntaens side har vært under enhver kritikk. I tillegg til å holde nødhjelp på vent var det lite hjelp å få fra militæret til opprydning eller leting etter savnede. Heller ingen tiltak ble satt inn for å hjelpe folk i gjenoppbyggingen. Høye materialpriser gjorde det vanskelig for folk å bygge nye hus. Prisene på livsnødvendige matvarer doblet seg over natten. Det utnyttet juntaen til å profittere på katastrofen ved å selge mat i Rangoon.
Politisk endring?
Juntaens håndtering av katastrofen var ikke overraskende, men har likevel provosert burmeserne. Ikke minst at juntaen prioriterte folkeavstemmingen og holdt nødhjelp og internasjonale hjelpearbeidere på vent. Kan misnøyen med juntaen håndtering av den enorme katastrofen føre til politisk endring? Flere analytikere åpner for det. Andre spekulerer i om den etter hvert forhåpentligvise internasjonale tilstedeværelsen vil føre til økt åpenhet, og at regimets venner vanskelig kan fortsette å forsvare juntaen etter dennes håndtering av naturkatastrofen.
Responsibility to protect?
I 2005 vedtok FN at det i tilfeller der land ikke forhindret folkemord, etnisk rensing og massedrap, kunne sikkerhetsrådet vedta en humanitær intervensjon, kalt Responsibility to protect (R2P). Frankrikes utenriksminister foreslo 7. mai at om ikke internasjonale hjelpeorganisasjoner ifkk slippe inn i Burma snart, burde Sikkerhetsrådet diskutere om juntaens respons på naturkatastrofen kunne komme innunder R2P. Dette ble blankt avvist av blant andre Kina.
Oppdatert: 18.08.08
For våre nyheter om syklonen, søk i nyhetsarkivet på 'naturkatastrofe'.
Dybdeartikler og ressurssider:
