Bør man reise til et land hvor man ikke kan unngå å legge igjen penger til militærjuntaen som er beryktet for grove brudd på menneskerettighetene og som har en av Sørøst-Asias største militære styrker for å undertrykke egen befolkning? Eller kan turisme rettferdiggjøres ved at den er en potensiell inntektskilde for noen burmesere, og at kontakt med og informasjon fra turister er en viktig verdi i seg selv i et isolert land som Burma?
De fleste reisearrangører og turister i Vesten har valgt å ikke operere med reiser til Burma. Har du planer om å reise selv eller tilby reiser bør du tenke nøye i gjennom de etiske problemstillingene som er knyttet til turisme i Burma.
Hva mener Den norske Burmakomité?
NBK har et todelt syn.
Vi støtter opplyst og kritisk turisme til Burma. Vi ser at turister som er bevisst situasjonen i landet de reiser i og som forsøker så langt det lar seg gjøre å legge pengene igjen i ikke-statlige og ikke-korrupte foretak, kan spille en positiv rolle både overfor burmesere de møter i Burma og mennesker de møter når de kommer hjem igjen.
Vi fraråder derimot ordinær og kommersiell turisme i og til Burma, som i hovedsak kommer de militære herskere og deres støttespillere til gode.
Se for øvrig vårt sanksjonspolitiske dokument.
Hva sier norske myndigheter?
Norske myndigheter har siden 1997 oppfordret nordmenn til ikke å reise eller investere i Burma på grunn av regimets grove brudd på menneskerettighetene. Se UDs landsider.
Hva sier den burmesiske demokratibevegelsen?
Aung San Suu Kyi, leder for National League for Democracy (NLD) og demokratibevegelsens frontfigur, sitter i husarrest og har få muligheter til å uttale seg. Men det hun har sagt tidligere gir et entydig svar på spørsmålet om turisme til Burma: at tiden ennå ikke er moden for turisme i Burma. Hun har understreket ved flere anledninger at NLD ikke kommer til å endre standpunkt mht. turisme før en politisk dialog mellom NLD og militærjuntaen er i gang.
Et argument som ofte brukes for å forsvare reiser til Burma er at turister kan bidra med informasjon til et isolert land. Da Aung San Suu Kyi ble spurt om hennes mening om dette i et program i BBC i desember 2002, svarte hun:
"[..] as to whether foreign travellers bring valuable information to the people of Burma [.] I have to say quite frankly that the people of Burma, in general, do not depend on tourists and foreign visitors to bring them information. If they are really intent on getting information about what is going on in the world and what is going on with regard to Burma, then they listen to foreign radio programmes such as the BBC and the DVB, the Democratic Voice of Burma, Radio Free Asia and so on. So those who really want information do have access - limited as it is."
Organisasjonen Tourism Concern har samlet flere uttalelser fra Aung San Suu Kyi om turisme.
Noen ulike synspunkter fra reiselivsbransjen
Tourism Concern er en britisk organisasjon som jobber for etisk og rettferdig turisme. Den oppfordrer turister til ikke å reise til Burma før det er innført demokrati i landet. Tourism Concern viser til at tvangsarbeid er brukt i utbygging av infrastruktur for turisme, turisme gir inntekter for juntaen og at Aung San Suu Kyi har bedt turister om å vente til det har blitt politisk endring. Se Tourism Concern sin Burma-side.
Den norske reiseguruen og forfatteren Jens A. Riisnæs er ikke i tvil om man bør reise. Her er Riisnæs om Burma i VG desember 2005:
- Boikottlinjen av Burma, som Norge, EU og USA står i spissen for, funker ikke. Alle diktaturer bør druknes i normalitet. Desto mer handel og opplyst turisme vi utsetter dem for, jo større bevegelse i demokratisk retning kan oppnås, sier Riisnæs.
Reiseguiden Lonely Planet mener i prinsippet at reising generelt er positivt, også til Burma, men legger samtidig opp til at man tar aktivt stilling til de etiske problemstillingene som turisme til Burma fører med seg. Se Lonely Planets kapittel om for og i mot reise til Burma.
Desember 2009.
