Ingen tror at valget vil bli fritt eller demokratisk, men det er ulike oppfatninger om hva valget kan føre til. På den ene siden er det de som mener at valget er den eneste muligheten som finnes og at det er bedre å delta enn å la være. De håper og tror at valget kan gi små åpninger som kan føre til endring på sikt. På den andre siden er det de som mener at endring må skje før valget avholdes fordi premissene for valget slik de er i dag kun vil forsterke militærets makt.
Store deler av demokratibevegelsen vil ikke akseptere valget før følgende krav er innfridd:
- Løslatelse av alle politiske fanger, inkludert Aung San Suu Kyi;
- Dialog mellom Aung San Suu Kyi, etniske grupper og det regjerende State Peace and Development Council (SPDC), som inkluderer en gjennomgang av grunnloven;
- Stans av alle angrep på etniske grupper og politiske aktivister.
Grunnloven fra 2008 gir juntaen full kontroll
Problemet med grunnloven er at den sørger for at militæret fortsatt vil ha direkte og indirekte kontroll over alle statlige institusjoner. Det er også problematisk at folkeavstemmingen ble gjennomført med trusler og tvang.
25 prosent av setene i Parlamentet forbeholdes militæret. I følge grunnloven vil et lovendringsforslag kreve mer enn 75 prosents majoritet av stemmene. Ergo vil militæret ha vetorett og kunne kontrollere alle lovgivningsprosesser.
Parlamentet avgjør også hvem som blir president. Dermed utelukkes kandidater som militæret ikke støtter. Presidenten vil få enorm makt, blant annet til å utnevne de fleste viktige posisjoner.
Grunnloven tar ikke hensyn til Burmas mange etniske grupper som siden uavhengigheten fra britene i 1948 har ønsket en føderal statsløsning med et visst selvstyre over landområder som tradisjonelt tilhører dem. I stedet sentraliseres kontrollen ytterligere ved at alle regionale områder skal legges under nasjonalt styre.
Juntaens plan om kontroll over disse områdene har vært tydelig det siste året. Etniske våpehvilegrupper har blitt utsatt for sterkt press for å la seg innlemme i det burmesiske militæret som grensevaktstyrker. Dette har skapt spenning mellom regimet og disse gruppene. Høsten 2008 førte det også til at burmesiske styrker angrep Kokang-gruppen ved Kina-grensen. Mange frykter at flere våpenhvilegrupper vil ta opp våpnene igjen og at konfliktnivået vil eskalere.
Grunnloven vil ikke beskytte grunnleggende menneskerettigheter. Den åpner i stedet for at en rekke fundamentale rettigheter, som ytringsfrihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet, kan begrenses med begrunnelse av statssikkerhet og å opprettholde ro og orden. Rettigheter er forbeholdt burmesiske borgere, hvis definisjon virker politisk motivert for å utelukke politiske opposisjonelle.
Kvinner diskvalifiseres til maktposisjoner ved at mange stillinger krever tidligere militær erfaring. Siden kvinner ikke inngår i militæret i Burma virker grunnloven klart kjønnsdiskriminerende.
Valgloven hindrer demokratisk valg
8. mars offentliggjorde juntaen valgloven. Den åpner ikke for et fritt og demokratisk valg.
Opposisjonsleder Aung San Suu Kyi.
Juntaen utpeker selv alle medlemmene til valgkommisjonen, som skal overvåke valget og de politiske partiene. Juntaen vil dermed ha full kontroll over hvordan valget planlegges. Kommisjonen har makt til ikke å avholde valg i visse områder grunnet ”naturkatastrofer eller sikkerhetshensyn”, hvilket betyr at mange etniske minoritetsområder vil utelukkes.
Dette er en total avvisning av FN og det internasjonale samfunns oppfordring til juntaen om å holde et inkluderende, fritt og rettferdig valg.
Det internasjonale samfunn må ikke akseptere valget
Demokratibevegelsen og dens støttespillere oppfordrer det internasjonale samfunn til ikke å akseptere valget på juntaens premisser, men å legge økt press på juntaen til å innfri kravene nevnt ovenfor.
Bevegelsen oppfordrer FNs sikkerhetsråd til å:
- innføre global våpenembargo;
- nedsette en undersøkelseskommisjon for å undersøke forbrytelser mot menneskeheten.
Norge støtter våpenembargo, men har foreløpig ikke støttet kravet om en undersøkelseskommisjon.
Demokratibevegelsen er bekymret for de skandinaviske landenes holdning om at valget er landets eneste mulighet og at det kan skape åpninger for mer demokratiske krefter, jamfør fellesuttalelse fra de nordiske landenes utenriksministre 11. mars. Dette bidrar ikke til å legge mer press på juntaen. Tvert i mot kan juntaen innkassere dette som en seier for sin valgplan.
Mer informasjon:
Nyheter samlet av burmesiske eksilmedier, dekker også etniske grupper: Burma Election 2010
Mizzima News, oversiktlige valgsider, Mizzima Election 2010
August 2010, Burma Campaign UK, Burma Briefing: Election 2010
Mars 2010, Bakgrunnsdokument fra store deler av demokratibevegelsen i eksil, Elections 2010: Stealing Democracy.
Feb 2010, Amnesty International rapport, The Repression of ethnic minority activists in Myanmar.
April 2008, Human Rights Watch rapport, Vote to Nowhere: The May 2008 Constitutional Referendum in Burma.
Oppdatert: April 2010
Artikler:
