For det første er militæret forbeholdt 25 prosent av setene både i det nasjonale parlamentet, bestående av Overhuset og Underhuset, og i forsamlingene for hver av Burmas til sammen 14 stater og divisjoner. For det andre har ikke overraskende det juntastøttede partiet Union Solidarity and Development Party tatt 76.5 prosent av de resterende 1154 setene i et valg preget av tvang, press og en rekke uregelmessigheter (i utgangspunktet var det 1157 seter, men noen valgkretser ble kuttet).
En del av setene vil riktig nok gå til andre partier, men en rekke av disse støtter regimet. Få seter går til virkelige opposisjonspartier. Disse vil få en svært vanskelig jobb hvis de forsøker å reformere grunnloven som stadfester fortsatt militær makt og som ble vedtatt etter en folkeavstemming i 2008 som var preget av tvang, trusler og en rekke uregelmessigheter, som valget i år. En endring krever minst 75 prosents flertall, hvilket gir militæret med sine 25 prosent av parlamentssetene vetorett.
Les mer om bakgrunn for valget: Et falskt valg.
Presidenten
Etter valget vil regimet håndplukke medlemmer fra de tre forsamlingene til en valgkomité som fremmer tre presidentkandidater, med militær bakgrunn. Den som vinner blir president og de to taperne blir visepresidenter. Presidenten vil forme en regjering. Ministerne trenger ikke å være parlamentsmedlemmer og de rapporterer ikke til parlamentet, men til presidenten. Nesten all regjeringsmakt ligger hos presidenten, som ikke står ansvarlig overfor parlamentet, med mindre han bryter loven. Parlamentet har på sin side ingen rett til å stille spørsmål ved presidentens politikk.
Militæret
Militæret står over både presidenten og parlamentet. Parlamentet har derfor ingen kontroll over militærets budsjett eller økonomiske aktiviteter, som utgjør omtrent halve nasjonalbudsjettet og, direkte eller indirekte, nærmest all lukrativ forretningsvirksomhet i Burma.
Øverste leder for militæret velger de tre ministrene for innenriks, forsvar og grensesaker, både nasjonalt og regionalt, som betyr at han styrer statens instrumenter for maktbruk, inkludert politiet. Militæret har jamfør grunnloven vetorett, som nevnt over, mot all lovgivning i parlamentet hvis det vurderes som en trussel mot ”nasjonal sikkerhet og solidaritet”. Hvis parlamentet skulle bruke sin begrensede makt til å utfordre militæret, kan dets øverste leder ta kontroll over parlamentet på samme grunnlag. Militæret kan også gå til militære aksjoner uten godkjennelse fra verken presidenten eller parlamentet.
Den nye juntaen
Presidenten, visepresidentene, militærets øverste leder og de ministrene han har kontroll over vil inngå i et nytt råd som tar over for dagens State Peace and Development Council. Det skal være et nasjonalt forsvars- og sikkerhetsråd, National Defense and Security Council (NDSC), som vil ha den daglige styring av staten.
NDSC skal bestå av 11 medlemmer. Åtte av de elleve medlemmene vil være nåværende eller tidligere militære, eller valgt av militæret. To vil være valgt av parlamentet, som kontrolleres av militæret, og den siste vil være en nåværende eller tidligere soldat. Ingen i NDSC trenger å være valgt, men det er her makten vil ligge. Dette er altså ’demokrati’ i praksis i et militærdiktatur.
Mer informasjon:
Burmas sju stegs veikart for demokrati
Nov. 2010, Burma Campaign UK, Briefing: Burma’s Fake Election & The Post-Election Structure
3. nov. 2010: Human Rights Watch: Q&A on elections in Burma
Artikler:
