Burmas mangeartede, flerkulturelle samfunn byr på 106 språk og dialekter. Også de mange ulike trosretningene gjenspeiler et historisk og kulturelt mangfold. Burma er et overveiende buddhistisk land, der buddhistene utgjør godt over 80 prosent av befolkningen, men også kristendommen, islam og forskjellige former for animisme er representert.

Burma er rikt på naturressurser som edelstener, tropisk tømmer, og energiforekomster både på land og offshore, men inntektene fra utvinningen av disse kommer i liten grad befolkningen til gode. Militærjuntaen har brukt store deler av inntektene til å bygge opp og opprettholde en av Sørøst-Asias største militære styrker for å kontrollere og kjempe mot egen sivilbefolkning.

Les mer om utviklingen av diktatur og demokratibevegelsen under historie.

Menneskerettigheter
Det burmesiske militærregimet er beryktet for systematiske brudd på menneskerettighetene, som inkluderer drap, voldtekt, fengsling uten rettssak, barnesoldater, tvangsflytting og tvangsarbeid. Burma har 2120 politiske fanger.

Burmas befolkning er fratatt grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og frihet til å organisere seg. Media er underlagt streng sensur. Møtevirksomhet og politiske samlinger er forbudt og politiske partier blir nøye overvåket. Burmesere lever i et samfunn basert på frykt hvor man alltid må vokte hva man sier. Regimets informatører har lange ører. Likevel har ikke regimet klart å kvele den politiske opposisjonen. Tusenvis av demokratiforkjempere og hundrevis av folkevalgte utsettes for tortur og/eller fengsling under grufulle forhold.

Religiøs diskriminering er også utbredt. Burma er primært et buddhistisk land, men har store muslimske og kristne grupper. Disse er spesielt utsatt for undertrykking og angrep fra myndighetene.

Det er de etniske minoritetsgruppene som er hardest utsatt for regimets jernstøvel. Gruppenes krav på selvstyre har blitt slått hardt ned på. De fleste gruppene har vært i langvarige konflikter med militærregimet. I løpet av 1990-tallet inngikk de fleste våpenhvileavtale med juntaen, men fortsatt er det noen grupper som kjemper med våpen i hånd. Den mest kjente konflikten er i Karen-staten i østlige Burma, som har vedvart i 60 år.

I de områder der gruppene har inngått våpenhvileavtaler med regimet, blir landsbybeboerne like fullt tvunget til å arbeide og gi fra seg landområder til nye burmesiske militærleirer. I områder der det ikke er inngått våpenhvileavtaler, krenkes fortsatt menneskerettighetene på det groveste. Amnesty International utga en rapport i juni 2008 hvor organisasjonen hevdet at det som skjer i østlige Burma må betegnes som forbrytelse mot menneskeheten.

Flyktninger og innvandrere
Den vanskelige situasjonen i grenseområdene og en skakkjørt økonomi har bidratt til at mange burmesere har måttet flykte eller søke andre måter å overleve på. Ifølge Flyktninghjelpen har Burma en halv million internt fordrevne og 190 000 flyktninger. Det siste tallet refererer til de som har oppnådd flyktningstatus, men langt flere burmesere lever uten rettigheter i nabolandene og frykter for å bli sendt tilbake hvis de blir oppdaget. Refugees International anslår at hele 3.5 millioner burmesere har måttet flykte eller flytte fra hjemmet sitt.

Mange burmesere søker til Thailand på grunn av de pågående kampene i grenseområdene og den prekære økonomiske situasjonen. Det antas at minst to millioner burmesere jobber i nabolandet Thailand. Kun en fjerdedel har arbeidstillatelse. Innvandrerne arbeider under kummerlige forhold med få eller ingen arbeidsrettigheter. Unge jenter ender ofte opp som slaver i Thailands mange bordeller. Burmesiske flyktninger og innvandrere er også spesielt utsatt for vold og diskriminering fra myndighetene i Thailand eller andre land hvor de har søkt opphold.

Humanitær krise
Regimet i Burma bruker halve statsbudsjettet på militæret og kun 1.4 prosent av brutto nasjonalprodukt på helse og utdanning. Burma er det eneste landet i Asia hvor forsvarsbudsjettet er større enn helse og utdanning til sammen. En av konsekvensene er den fjerde høyeste barnedødeligheten i verden.

Leger uten grenser inkluderer Burma på listen over verdens ti største og glemte humanitære katastrofer i 2008. Organisasjonen setter spesielt søkelyset på syklonen Nargis og sykdommene hiv/aids, malaria og tuberkulose. Burma har den høyeste hiv-raten i Sørøst-Asia, men epidemien er fullstendig ignorert både av de burmesiske myndigheter og det internasjonale samfunn. Malaria er en sykdom det i utgangspunktet både er lett å helbrede og å unngå, men er fortsatt hovedårsak til sykdom og død i Burma. Antall dødsfall i landet utgjør mer enn halvparten av samtlige dødsfall som følge av malaria i hele Sørøst-Asia. Tuberkulose er også utbredt. Det oppdages mer enn 80 000 tilfeller hver år, noe som gjør Burma til et av verdens største arnesteder for multiresistent tuberkulose.

Til tross for den alvorlige humanitære situasjonen i landet mottar Burma minst internasjonal bistand enn noen andre av verdens fattigste land. Burma får 3 dollar per person, mens gjennomsnittet er 58 dollar.

Det internasjonale samfunns politikk på Burma
Burma har i mange år vært gjenstand for kraftig internasjonal kritikk, særlig fra Vesten. USA og Europa er de som sterkest har argumentert for sanksjoner mot Burma, mens asiatiske land har talt for ”konstruktiv dialog”. Mange hevder at sanksjoner ikke har fungert, men man kan heller ikke si at det noen gang har vært forsøkt fullt ut så lenge det internasjonale samfunn ikke har klart å samles om en samlet linje.

Vesten
Norske myndigheter følger EUs politikk på Burma, EU Common Position on Burma, og oppfordrer dessuten nordmenn til ikke å handle med, investere i eller reise til Burma. EUs tiltak mot Burma anno 2008 inkluderer våpenembargo, forbud mot ikke-humanitær bistand, visaforbud frys av midler i Europa for høyerestående representanter for regimet og deres familier, et begrenset investeringsforbud (som ikke inkluderer de viktigste sektorene, som gass og olje), og importforbud av tømmer, edelstener og metall.

USA er det landet som har gått lengst med økonomiske sanksjoner og har innført både investerings- og importforbud.

Asia
Asean har en linje som går ut på å ikke blande seg i medlemslandenes interne politikk. Overfor Burma har Asean fremmet engasjement framfor press, til tross for oppfordringer om tøffere holdning fra Vesten. Det er likevel ingen tvil om at juntaens manglende vilje til reformer er til frustrasjon for Asean. Situasjonen i Burma bidrar til å svekke organisasjonens omdømme internasjonalt, og det toppet seg sommeren 2005 da sterkt internasjonalt press førte til at militærjuntaen frasa seg det roterende formannskapet de skulle ha overtatt i 2006.

Burma ble innlemmet i Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen Asean (The Association of South-East Asian Nations) i 1997. Organisasjonen består av 10 medlemsland: Brunei, Burma, Kambodsja, Indonesia, Laos, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand, og Vietnam.

Burmas viktigste allierte og våpenleverandør er Kina, som i enda mindre grad enn Asean er villig til å kommentere indre forhold i et annet land. Kina har store energibehov og derfor en sterk interesse for nabolandets gass- og oljeressurser, noe som medfører høye inntekter for regimet. Burma har tilgodesett sin mektige nabo med gylne kontrakter etter at Kina sammen med Russland nedla veto mot et resolusjonsforslag på Burma i FNs sikkerhetsråd januar 2007.

Juntaens plan
I august 2003 presenterte juntaen et såkalt veikart for demokrati, som svar på den massive kritikken mot den etter at demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi og hennes følge hadde blitt angrepet under en reise nord i Burma i mai samme år. I forbindelse med dette ble Aung San Suu Kyi satt i såkalt beskyttende varetekt, som deretter gikk over i husarrest. Den varer fortsatt.

Veikartet hadde sin funksjon. Kritikken stilnet og det internasjonale samfunn fikk håp om at juntaen nå var samarbeidsvillig – en strategi juntaen vet å bruke. Veikartet innebærer en overgang til sivil regjering og et ”disiplinert demokrati”, men har blitt kontant avvist av den burmesiske demokratibevegelsen. Bevegelsen hevder prosessen fullt og helt kontrolleres av regimet og vil bidra til å legitimere fortsatt militært styre. Men det ser ikke ut til at juntaen har tenkt å la seg stoppe eller sette seg ved forhandlingsbordet med opposisjonen. I mai i 2008 gjennomførte den folkeavstemming over et grunnlovsforslag, til tross for at deler av landet kun en uke tidligere var blitt rammet av syklonen Nargis, den verste naturkatastrofen i landets historie. Med tvang og trusler stemte 92,4 prosent i favør av utkastet. Neste steg på veikartet er valg i 2010.

Valg 2010
FNs generalsekretær Ban Ki-moon har gang på gang oppfordret juntaen til å løslate politiske fanger og åpne for en inkluderende og demokratisk prosess mot valget i 2010. Men juntaen har ikke kommet han i møte. Tvert i mot har de sørget for å fei all politisk motstand av banen. Høsten 2008 ble alle ledende politiske aktivister og munker fra de store demonstrasjonene høsten 2007 idømt livslange dommer.

Aung San Suu Kyi ble i august 2009 dømt til tre års fengsel, som ble omgjort til 18 måneders husarrest, etter en farse av en rettssak. Suu Kyi ble tiltalt for å brutt vilkårene for husarresten da en amerikansk mann svømte til eiendommen hennes og var for sliten til å returnere. Saken var et påskudd for juntaen til å få en dom på opposisjonslederen slik at hun holdes utenfor valget.

Juntaen legger hardt press på Burmas etniske våpenhvilegrupper. Juntaen ønsker at de væpnede styrkene skal bli grensevaktstyrker under militæret og at gruppene skal danne politiske partier og stille til valg. De etniske gruppene motsetter seg juntaens planer. Mange frykter at presset mot disse gruppene kan utløse nye kamper, som man så i Shan-staten i august 2009 hvor en 20 år gammel våpenhvileavtale ble brutt mellom militære styrker og kokang-gruppen.

Les mer om Burma (BBC):
* Landprofil
* Profil: Asean

Oppdatert: Sep. 2009